Iran etter 8. mai

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Iran etter 8. mai

Inläggav Varulv » 08 maj 2018 21:14

Den amerikanske president Donald Trump trukket seg og de forente statene av Amerika ut av den viktigste diplomatiske traktaten som har vært inngått i det tjueførste århundret kl. 20 (norsk tid) den 8. mai 2018, en avgjørelse som straks kritiseres av en samlet verden ettersom Obama var bare en av minst et par dusin forhandlere som hadde en viktig rolle i utarbeiding av atomavtalen (JCPOA i engelskspråklige publikasjon) som deretter garanteres av samtidige stormakter verden rundt, USA, Russland, Kina og EU. Trump hadde allerede ett år i forveien forbrutt seg mot atomavtalen selv om den republikanske kongressen hadde i Obama-året 2016 forbrutt seg mot ånden (noe Trump hadde brukt for å nekte å fortsette å sertifisere avtalen fra 13. oktober 2017), og deretter innledet et ulovlig sanksjonsregime som skremte investorer fra å investere i den iranske økonomien. Trump gjort det klart at sanksjonsregimet fra før juli 2015 skal gjenreises med øyeblikkelig virkning og utvides med nye sanksjoner, samtidig som det kom advarsler mot tredjeland som EU, Russland og Kina om at de kan bli utsatt for straffereaksjoner.

Iran stilt seg avventende, ettersom Rouhani gjort det klart at man vil bli stående i atomavtalen med de tre andre garantimakter som dog må utarbeide en fortsettelsesplan for å kunne garantere avtalebestemmelsene som tillatt økonomiske gevinster - det ment at man må kunne utevekte effekten av det amerikanske sanksjonsregimet. Fristen er satt på to uker, om det ikke er mulig å fortsette atomavtalen i dens opprinnelig innhold vil Iran dermed trekke seg fra den og starte anrikningsprosessen. Det kan skje at Iran vil eventuelt trekker seg fra NPT-avtalen om ikkespredning av atomvåpenteknologi og dermed hindret IAEA fra å kunne foreta sjekkundersøkelser på atomanlegg - egentlig kan ikke IAEA undersøke militære atomanlegg uten mandat, som i Iran er gitt gjennom atomavtalen.

https://en.wikipedia.org/wiki/Joint_Com ... _of_Action

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/rL ... -en-ny-tid

https://www.dagbladet.no/kultur/trumps- ... p/69787172

Diplomatisk sett skaper Trumps handling usikkerhet omkring den amerikanske troverdigheten som garantimakt for sine samtidige traktater og avtaler fordi tilbaketrekkingen av signaturen fra atomavtalen bare var den siste av en rekke internasjonale traktater USA hadde trukket fra seg under republikansk presidentledelse siden 2001. Obama har rett ved å erklære at dette vil ødelegge USAs kredibilitet og skape problemer i relasjonene mellom USA og dens allierte. EU er satt i en kattepine, deres strategi om å inngå kompromiss i et forsøk om å holde på sine alliansebåndene med USA uten å konfrontere Trump i ram alvor har helt mislykket og man hadde kommet i situasjonen hvor det ikke finnes holdbare alternativer som kan hentes fram på kort varsel uten å sette EU i sterk konflikt med USA.

I løpet av få minutter hadde Trump satt Iran-saken hele 15 år tilbake ettersom Sverre Lodgaard fra NUPI oppsummert at man har kommet helt tilbake til året 2003 da EU innledet forhandlingene som over tiden skulle lede til atomavtalen i året 2015, i hensikten om å unngå krig - noe hjulpet av den sterke irakiske motstanden mot den amerikanske okkupasjonen i Irak og Bush juniors bondeangst i 2005 da han kom til sans og samling og innså at neokonservative hadde manipulerte ham.

edit:

Det går mot krig. Dessuten understreket man at Trump hadde forbrutt seg mot en FN-resolusjon utsendt av FN-sikkerhetsrådet. Og Rouhani er på vikende front, hardlinjefolk simpelt "hva sa vi"? og presset på at man skal umiddelbart reagert på Trumps avtalebrudd som hendt allerede i forrige år før man trakk tilbake signaturen. De kunne se at verden ikke villet sette USA under avstraffende tiltak.

https://www.aftenposten.no/verden/i/0E7 ... g-med-Iran

Mye tyder på at Trump vil kopiere Irak-invasjonen ifølge denne artikkelen.

https://www.nytimes.com/2018/05/08/us/p ... ysis-.html

USA regelrett truer EU med sanksjoner, det er kommet opplysninger om at samtidige europeiske firmaer som er involvert i iransk økonomi som Total, Shell, Renault og Airbus (Frankrike og Tyskland blir spesielt hardt rammet) må avslutte sin virksomhet i løpet av 90 til 180 dager i såkalte "wind-down periods", og at alle sanksjoner ment for å ramme tredjeland og utenlandske firmaer i såkalte "with-us-or-against-us-sanctions" vil tre i kraft fra 4. november 2018 uten unntak. Da ment det at EU må beskytte sitt bankvesen og sitt næringsliv mot USAs sanksjoner som aldri er ment for å bruke på denne måten. Dessuten vil man hindre leveranser av passasjerfly fra Airbus til Iran.

https://qz.com/1272832/trump-quits-iran ... or-europe/

Ingen vet hvor raskt Iran kan bygge en atombombe fordi man hadde i 2015-2016 utlevert 95 % av alt materiell som var utviklet, deaktiverte anrikningsprogrammet og nedlagt mange vitale prosjekter som var nødvendig for å bygge fungerende atombombedesign, det eneste man vet sikkert er at anrikningsprogrammet kan iverksettes på kort varsel. Men selv da, kan det tar flere måneder å lage en atombombe som kunne fungere som et militært våpen fremfor en primitiv boom-me-up bombe.

https://qz.com/1272335/trump-weighs-ira ... omic-bomb/

Så en produksjon av atombomber som i Nord-Korea er lite realistisk med det første. Det er bare 5,000 sentrifuger som er tilbake, og man vet at selv om det er mulig å starte anrikningen under stor tempo, er kapasiteten simpelt altfor liten i de første måneder. Det vil i beste fall tar Iran ett år å ha den første fungerende bombe som kan settes på et leveringsmiddel selv om man kan lage billige, men brukløse Fat Boy-kopi kun for prøvesprengning. Det kan skje at Iran kunne få hjelp - spesielt av Nord-Korea som nå er ved å grave ut en felle enhver kunne se, for Trump for det planlagte stormøtet mellom Kim som trolig i det skjulte samarbeidet med Kina, og den amerikanske "presidenten".

Men på den andre siden; atombombefremstillingen kan ikke stoppes gjennom sabotasje av den iranske nasjonaløkonomien eller noe annet, ettersom de fleste anleggene er for lengst bygget for å kunne flyttes ned i underjordiske lokaliteter som bare atomvåpen kan få has på.

USA har mistet Irans tillit.

http://foreignpolicy.com/2018/05/08/ira ... ica-again/

https://www.nrk.no/urix/vil-eu-svikte-i ... 1.14042235

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Iran etter 8. mai

Inläggav Varulv » 08 maj 2018 23:25

Ifølge Babak Taghvaee er det ubekreftede rykter på amerikansk hold om at israelerne ikke er i stand til å sende F-35I (israelerne har utvilsomt oppdaget at det har mye kortere aksjonsrekkevidde i fullastet oppdrag enn forventet) mot mål inn i Iran, og at Netanyahu har planer om å sende ballistiske missiler mot Khameneis residensen og IRGCs HQ i Teheran. Mot dette har Iran flere hundre raketter. Det vil skje om det kom et angrep på Tel Aviv.

https://twitter.com/BabakTaghvaee/statu ... 2677690369

Ekspertene tviler svært seriøst om det er mulig å få en ny avtale på plassen ettersom Trump hadde bevist at USA ikke er å stole på, selv om det ikke sies høyt om at avtalebruddene på amerikansk hold hadde fått hendt ustraffet, noe som hardliners i Teheran påpekte. Dessuten ser de at den israelske aggresjonen er for farefullt, og likedan sies det ikke høyt om at Netanyahu hadde fått fortsette uten å bli konfrontert.

https://www.tv2.no/a/9847466/

Hele saken omkring Iran skyldes at den ene parten hadde mer eller mindre fått straffrihet i en slik grad at det underminere alle fremtidige planer om å skape nye diplomatiske løsninger. Rouhani er i hardt uvær, han må få EU til å bryte med USA som nylig hadde truet med å gå til aggressive sanksjoner mot europeisk bankvesen og næringsliv - noe som tidlig har vært utenkelig - eller si opp avtalen fordi Russland og Kina ikke kan erstatte Vesten. Hvis EU ikke kan få det til, vil det være et meget stort prestisjenederlag - spesielt for Frankrike hvor Macron hadde foretatt en rekke valg som ikke var helt gjennomtenkt, omkring Syria og Iran. Besøket i USA hvor man hadde smisket for Trump var et feilsteg ved at man gav amerikanerne en åpning, og europeerne var for opptatt med å tviholde på sin allianse med USA til å ta opp en konfrontasjon, slik at Trump oppriktig tror - trolig oppmuntret av "the New world"-tilhengerne som neokonservative (de hadde forsøkt å underminere EU i 2002-2004 med splitt-og-hersk taktikk med "old vers New", dette var stoppet før det fikk alvorlige konsekvenser) - man kan betrakte EU som en ikke-sak.

http://www.tampabay.com/european-busine ... 29058ced9b

Da ment det at Iran-saken kan lede til et brudd mellom Europa og Amerika i den nære fremtiden, europeerne kan ikke lenge akseptere amerikansk arroganse som har stadig dukket opp hver gang republikanerne tok makten som sett med Bush junior og Trump, slik at USA har fått et Janus-ansikt som er vanskelig å forholde seg mot. Men det er et meget stort spørsmål om EU kunne fungere som en samlet front fordi erfaringene fra 2002-2004 var ikke positivt, og regjeringsmaktene i London, Paris og Berlin har store problemer med å kunne ta klare valg hvor man vil si "ja takk, begge deler" i minste motstands veg.

Kinesiske MSM - og forresten asiatiske MSM fra India til Japan - er interessant, for det ser ut at det har hendt en stemningsendring mot USA, det kunne merkes at kineserne som har blitt utsatt for straffetoll, har blitt svært skeptisk i en slik grad at man sluttet seg til argumentet om at amerikansk nærhet i Øst-Asia er et fremmedelement, og det merkes selv blant befolkninger som frykter kinesisk hegemoni, at man ikke lenge er positivt stemt. Trumps "taktikk" mot Nord-Korea hadde gått på de flestes nerver, og det kunne sees at kineserne og nordkoreanerne pønsket på noe i forbindelse med det varslede toppmøtet mellom Kim og Trump. Nå vil Kina går inn for å bevare atomavtalen.

https://www.msn.com/nb-no/news/norge/kh ... ar-AAx0aQP

Khamenei vil bli værende i atomavtalen, men gjort det klart at EU må gi omfattende garantier, og gjort det klart at man aldri kommer til å stole på USA på nytt.

https://www.msn.com/nb-no/news/norge/kh ... ar-AAx0aQP

Det merkes verden rundt at Netanyahu har fått altfor stor innflytelse på verdens mektigste makt, og dette er noe som tars opp til debatt både i og utenfor USA.

https://www.miff.no/iran2/2018/05/09tru ... anyahu.htm

IAEA er i klar konflikt med Trump.

https://www.dagbladet.no/nyheter/iaea-g ... n/69790141

Trump var i konflikt med store deler av sin administrasjon. Siden fredag hadde USA og EU meget intense samtaler, hvor Pompeo lovte europeerne at man vil gå inn for en "soft withdrawal" med gradvis retrett ut av atomavtalen uten å gjenreise sanksjonsregimet i forhåpning om en ny avtale. Så det er forstående at man følt seg dypt krenket da Trump dyttet Pompeo til side og gikk inn for en "hard" retrett. Da hadde europeerne gjort en feil; man hadde gått med på at sanksjonsregimet kan gjenreises hvis det kan bevises at Iran er i stand til å bygge en atombombe på 12 måneder, dermed i realiteten gav Trump en åpning - og som forklarer hvorfor Netanyahu hadde hentet fram utdaterte materiell i hensikten om å gi dem den rette "unnskyldning". Europeerne hadde dermed nok en gang gjort en stor feil.

https://www.nytimes.com/2018/05/08/worl ... -deal.html

Europeernes problemer er at man har en farlig inkompetent statsminister fra London, en ubevist president som hadde gjort krumspring flere ganger og dermed endt opp med uklare løsninger i Paris, og en altfor nølende og ettergivende kansler på overtid i Berlin. I slutten kan det ende med at det blir bare snakk og snakk, noe som vil gjør prestisjenederlaget for EU enda større. Man vil bli sett som haleheng på USA innad og utenfor Europa, da kan det spøker for alvor for EU og de europeiske nasjonenes selvtillit hvor man i stigende grad opplever økonomisk tilbakegang pga. Kinas oppgang. EUs økonomi har blitt for dypt integrert med USAs, og ettersom man egentlig er i juniorsrolle ment det at man ikke kan åpent trosse USA uten å ta smertelige strukturelle omlegging av den internasjonale samhandelen. 10 % av komponentene i Airbus-fly er for eksempel fra USA. Det har blitt oppdaget at USA hadde ulovlig manipulerte økonomikontrollmidler som den lite kjente Financial Action Task Force (FATF) for økonomisk sabotasje mot bestemte land uten mandat eller politisk godkjenning. Det er hvorfor man på europeisk hold hadde snakket om "økonomisk sabotasje" omkring Iran, det er ikke bare de ulovlige sanksjonene - det iranske bankvesenet var utsatt for aktiv sabotasje av FATF.

http://www.middleeasteye.net/news/iran- ... d-52153913

Det virker om at USAs problemet i sitt forhold til resten av verden ligger i gammeldaglige verdensbetraktninger i mankeeiske toner med et tydelig skille mellom godhet og ondskap som manifestere seg gjennom de konservative kretsene i det amerikanske folket, de har ikke fulgt etter resten av verden, spesielt Vest-Europa, og ettersom politikken i de amerikanske delstatene og føderasjonen er dypt høyrekonservativt ment det at man ikke har hatt ikke-konservative synspunkter til tross for en sterk liberalistisk holdning.

https://theconversation.com/why-does-th ... much-96304

https://en.wikipedia.org/wiki/Manichaeism

I godt norsk: USA har problemer når man har langvarige sinne mot sine fiender og gårdagens fiender, paret med sterk uviten om sin egne utenrikspolitiske meritter som fortsatt med å bli dårlig kjent for flesteparten av det amerikanske folket som ville leve ut sitt liv som et annerledesfolk. (som Irans erkekonservative egentlig ønsker...)

https://www.businesslive.co.za/bd/opini ... -backfire/

Et annet problem har oppstått; Iran var utsatt for oljeblokade ved at det var forbudt å kjøpe olje fra Iran, dette er noe som vanskelig kan bli akseptert fordi et stort antall oljeselskaper med Total fra Frankrike (som har stor politisk innflytelse, Macron er ut i hardt uvær) i spissen hadde gått sterkt inn, og flere har en sentral rolle i den flernasjonale oljevirksomheten som USA er dypt avhengig av. OPEC har en oljepriskutting på gang, og avtalen om den skal fornyes - nå er det svært usikkert om Iran vil akseptere å bli kastet ut av avtalen som Saudi-Arabia ønsket, og man vil øke oljeproduksjonen sammen med Irak. Noe som Kina kommer til å vinne meget sterkt på, for det er sett at Saudi-Arabia gradvis, men sikkert har mistet Beijing-regimets tillit. For kineserne kuttet nå på kjøp av olje derfra, og har gått inn for å skille ut sin oljevirksomhet fra utenfor amerikansk påvirkning. Kina og Saudi-Arabia har kommet ut i konflikt med hverandre over spørsmålet om oljepris ettersom bin Salman vil ha større oljepris mens kineserne er helt mot. Dette kan Iran og Irak ta fordel av, om kineserne skulle overføre kjøpeopsjonene til dem.

Det er et visst håp hos artikkelforfatteren at Asia kan samarbeide med USA omkring Iran, men det er allment kjent at India og Kina hadde skamløst utnyttet Irans desperasjon ved å tvinge dem til å selge olje under markedspris for mange år siden. Nå er det meget annerledes fordi Kina har utdypet sin oljevirksomhet internasjonalt sett, og seilt opp som en viktig aktør i den globale oljehandelen, en forbruksøkonomi er ved å oppstå i Kina, og det ment en fornyelse i perspektivet på sikker tilgjengelighet på strategiske viktige ressurser for samfunnsopprettelse. Kina vil ikke ha krig som kan forstyrre oljeflyten, de vil heller ikke ha en oljeblokade mot Iran - og vil ikke la bin Salman dominerer oljehandelen fordi de husket at han var ansvarlig for den uforstandige oljepriskollapsen i 2016-2017.

http://www.middleeasteye.net/columns/ir ... -548188213

Det blir mer og mer klart at Iran kan være et uskyldig offer for et meget alvorlig internasjonalt overtramp som under normale omstendigheter burde følge til straffereaksjoner, som dessverre er for lite sannsynlig fordi den amerikanske økonomien er for sterk - og det var sett i det siste at amerikanerne bruker sin økonomi som et våpen for å skape uønskede hegemoni, straffe ulydighet og angripe fjerntliggende stater - da forstår man hvorfor det er voksende skepsis i Kina.

http://www.middleeasteye.net/columns/ir ... -548188213

Iran er i en umulig situasjon, uansett hva man enn gjør finnes det ikke gode alternativer for et land som hadde valgt å stole på et verdenssamfunn som har vist seg uten av stand til å tukle den største aktøren blant sine egne.

Hva som er enda verre, er at Irans skjebne kan skape meget farlige tendenser globalt sett ettersom det kan underminere verdensordenens mekanismer nedfestet i folkeretten. Trump hadde forbrutt seg mot internasjonal lov, og det er bare en av meget mange handlinger USA hadde begått i strid mot folkeretten siden mars 1999, da verden trodde vil bli en engangsaffære. Allerede i 2001 da USA under Bush junior trakk seg fra Klimakonvensjonen - har det vært en meget merkbar vekst i tallet på brutte avtaler, traktater og forpliktelser uansett omstendigheter samtidig som man opplevd en aktiv underminering av mange traktater og avtaler som skulle fremme global samling. Stort sett hendt det under republikansk styre, men det er observert at demokratene heller ikke var fremmed for det slags tankesett som fremmet USA først og fremst.

Det er for mange avtalebrudd som har skapt uønskelige og farefulle konsekvenser; oppsigelsen av ABM-avtalen ødela nedrustningsprosessen som ble satt på hold slik at bare økonomisk hensyn dominerer, og skapt et grunnlag for en motsetning som nå er en kald krig mellom Russland som var utsatt for løftebrudd, og USA som ikke vil erkjenne sin forbrytelse. 1994-avtalen mellom Nord-Korea og USA var brutt av nordkoreanerne, men det var først etter USA trakk seg ut - noe som nå er dypt beklaget som en alvorlig tabbe - nordkoreanerne begynte på arbeidet om å bygge atomvåpen. I all den tid hadde man ikke reagert strengt mot USA med straffetiltak av noe som helst sort, spesielt ikke av EU som nå er i samme knipe som Iran ved å være bondefanget av sin militærallianse mot Russland og sine internasjonale forpliktelsene som har mistet mye av sin verdi ettersom USA har mistet mye troverdighet som garantimakt.

Iran-krisen oppsto fordi det var oppstått for stor ulikhet på verdensbasis - noe som mange observatører i 1990-årene hadde advart mot da USA ble enslig supermakt. Heldigvis hadde man den gang Clinton og de liberale demokratene som trodde oppriktig på globalisering - som republikanerne mer og mer ser ut til å motarbeide med enhver tenkelige middel.

https://www.truthdig.com/articles/is-tr ... l-on-iran/

Denne artikkelen har et viktig historisk poeng ved å påpeke at Netanyahu hadde kommet med forfalskninger den 30. april 2018, ettersom det dreier seg om etterretningsmateriale av meget gammel dato helt tilbake til 2004 og som var kjent i sin helhet senest i 2013. Brevet til Trump advart mot å la historien gjentar seg.

https://www.yahoo.com/news/iranians-rea ... ccounter=1

https://www.nytimes.com/2018/05/08/worl ... =bloomberg

Det er stor sinne i det iranske folket mot løftebruddet, men blant med trøtthet og oppgivelse. Som et dypt nasjonalistisk folk er det mulig å piske dem opp til å ytre sterk motstand selv om islamistene har seriøse store problemer fordi ideologiske avgrunn hadde oppstått. Det er klart at mange er blitt oppgitt over sitt regime i Teheran som er kastet ut i en legitimitetskrise (som var allerede underveis i tjue år) - og over verdenssamfunnet som hadde sviktet dem.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 4662
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Iran etter 8. mai

Inläggav LasseMaja » 09 maj 2018 17:47

Lite kortfattat, sköter iranierna sina kort rätt, så kommer de att tjäna på detta. USA och EU splittras och ökat inflytande från Ryssland och Kina. Men man kommer ju förstås att försöka provocera iranierna att göra något dumt.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Iran etter 8. mai

Inläggav Varulv » 09 maj 2018 19:11

https://www.bloomberg.com/news/articles ... clear-deal

EU trenger en plan raskest mulig. Europeerne er desperat etter å holde i livet atomavtalen, men hadde gjort mange feil i troen om at man kunne unngå en konflikt med USA - da straffetollene på stål var innført i mars, hadde Trump knapt behandlet dem med respekt - uten at det kom til annet enn poengløse snakk og kritikk som knapt nok bet. De tvinges til å måtte manne seg opp, for det er åpenbart at det går mot en transatlantisk konflikt - uansett om Iran er involvert eller ikke.

https://www.theatlantic.com/internation ... al/559844/

Fraksjonen som sto bak Irak-invasjonen er tilbake, med to sentrale navn; John Bolton som av en meget mystisk grunn ikke hadde blitt utstøttet fra det gode selskapet i Washington - og Benjamin Netanyahu som Sarkozy og Obama hadde stemplet som en notorisk løgner i året 2011 pga. hans hysteriske atferd. Netanyahu var meget sentralt i prosessen som fulgt til at USA skulle invadere Irak.

https://www.ft.com/content/97fe9c16-53a ... e0209208ec

Det er veldig åpenbart at hvis EU skulle bare bøye seg for den amerikanske overmakten, kan det påføre det transatlantiske vennskapet meget alvorlige skader og leder til kraftige motreaksjoner på europeisk forhold i møte med amerikansk overmot. EU har nå et meget stort problem med at man har blitt for tett forbandt med USA siden slutten på 1980-tallet da et slikt brudd kunne aksepteres. Dette har vekket meget mange europeerne om hvor lite man hadde å si, og hvor sårbart man hadde blitt mot en fiendtlig USA som ikke er villig til å være lyttebart mot dem. Forretningsfolk innser nå at det er oppstått noe som kan skje helt ukontrollerende ettersom det vil involvere elementer utenfor disses kontroll, siden det europeiske folket kan reagere negativt om de verste scenarioene - kapitulasjon eller konflikt - skulle skje.

For andre utenom EU vil det få alvorlige følger, ettersom regjeringsmakter og økonomiske interesser vil realisere at man vil bli prisgitt den største økonomiske makten uten å kunne bevare egne selvstendighet om de skulle fortsette oppskriften på den globale økonomimodellen. Dette kan lede til en retur til eldre tids praksis med økonomisk isolasjon mellom statene for å bevare overlevelse og selvstendighet. For hvilken land kunne akseptere å bli underlagt en fremmedmakts diktater uten medbestemmelsesrett om ens økonomi er underlagt fremmede vilje? Dette er en umulig tanke. Umulig for bare noen få år siden, da den slags fantes i hodet på konspirasjonsteoretikerne og antiamerikanerne med virkelighetsfjerne besettende drømmer om "amerikansk imperialisme".

Kina vil sannsynlig bare påskyndet sine anstrengelsene om å skape en selvstendig økonomimakt som skal kunne ta en ledelsesrolle i fremtiden, og kan ta fordel av USAs arroganse for å underminere den globale økonomien og forøker den kinesiske innflytelsen gjennom "Soft Power" og garantimakter - mye kan sies om kineserne, men de er i det minst habile forretningsfolk som forstå seg på åpenhet, hvilken var hvorfor de hadde slått seg opp (selv om de er i en læringsprosess som er ytterst smertefullt) og er ved å bli en populær partner for mange land verden rundt, spesielt i Afrika og Asia. Hvis de kan utvikle et nært forhold med EU - vil det bli en seier uten sidestykke.

I slutten vil amerikanerne skader seg selv mest av alle.

http://www.p4.no/nyheter/vil-skaffe-ato ... el/734035/

Nå prøver Saudi-Arabia å provosere USA til å gå i krig ved å varsle at de vil starte arbeidet om å skaffe seg atomvåpen om Iran skulle prøver å skaffe seg atomvåpen. Og det hendt lik etter Trump kom med kraftige advarsler med "konsekvenser" om Iran skulle starte anrikningsprosessen.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Iran etter 8. mai

Inläggav Varulv » 10 maj 2018 20:51

Krigstrusselen er meget stor, uten at den amerikansk-israelske bevegelsen kritiseres eller forhindres.

https://www.aftenposten.no/verden/i/oRQ ... l-storkrig

Norske selskaper kan bli nødt til å trekke seg ut, det virker som man ikke har tro på sine lederne i Norge og EU.

https://e24.no/naeringsliv/iran/norske- ... e/24328656

http://www.businessinsider.com/iran-att ... &IR=T&IR=T

Situasjonen i Syria har vært problematisk, ettersom gjengjeldelsesangrep på israelske militære ikke produserte nevneverdige resultater utover å bevise Iron Dome-forsvarssystemets utilstrekkelighet mot svermer av raketter og egne sårbarhet som kan ha blitt avslørt av sine syriske allierte som kan ha handlet uten Russland og Irans tillatelse. Internasjonalt sett fikk ikke Iran mye støtte, Russland virker forrædersk i øyne på både syrere og iranerne, Libanon og Irak er i midten av politiske omveltninger og kan lite gjør noe - og det var meget lite fordømmelse mot det israelske angrepet under ideen om at det er en sak kun mellom Israel og Iran i et tredje land. Iran ønsket ikke å innlede seg på krig med det første, kun hvis man ikke lenge har noe å tape, om det ikke lenge er mulig å være på defensiven. Og tidspunktet kan nærmere seg for hver dag, det blir mer og mer klart at EU er dypt splittet.

http://www.hegnar.no/Nyheter/Naeringsli ... eskyttelse

Selv om Merkel kom med den oppsiktsvekkende erklæringen om at USA ikke kan beskytte Europa som en pålitelig alliert, er det vanskelig om man har det nødvendige motet for å komme ut av den amerikanske skyggen man hadde de siste tiår ufrivillig underlagt seg. For nå er EU Rouhanis største håp, og dermed vil han holde ut så lenge som mulig. Khamenei er med ham - ennå så lenge. Dessuten er det mulig at man har mistet troen i Putin etter det som hendt, det sprer seg en tro om at han hadde gitt grønt lys for å angripe iranske og syriske mål uten å bli hindret, selv når man hadde lenge offisielt varslet at man vil reagere. Hvilken ment at det iransk-russiske samarbeidet kan rykke i den nære fremtiden, og da er det bare EU og Kina å vende seg mot. Iran kan ikke miste Russland for å holde på Libanon som buffer, men de kan ikke lenge stole på russerne i fremtiden, om muligens må man bryte med Kreml.

Og det er dette som skremte Rouhani og Khamenei, de vet at deres land er sterkt isolert, deres alliert i nord er for upålitelig og lite villig til å gjøre annet enn å forfølge egne målsetninger uten å ta seg bryet om ære, moral og logikk - bare i Libanon har man en sterk partner, som allikevel er avhengige av et uforutsigbart regime i Damaskus som driver med sitt egne spill. De kan ikke regne med EU som bar preg av å være på kanten av å være en ikke-sak internasjonalt sett pga. amerikansk dominans og med Kina som har gjort seg lite likt pga. den skamløse utnyttelseskultur i tiden fram til 2015. Under normale omstendigheter skulle de starte anrikningsprosessen, men det tar tid, og da vil man bli sterkt isolert for lang tid fram til man kunne ha et fungerende atomvåpenarsenal på plass. Hvilken ikke er tilrådt fordi den iranske økonomien er i fritt fall pga. Ahmadinejad-regimets økonomiske stupiditet, finanskrisen, sanksjonsregimet fram til 2015/16, oljepriskollapsen og den utstrakte korrupsjonen før Trump startet sine ulovlighetene.

De fleste som kritiserte det omfattende missilprogrammet i Iran evnet ikke å se at det iranske flyvåpenet er utdatert, svært gammelt og på kanten av å bli satt på bakken. Khameneis satsing på IRGC - som forresten hendt i brudd på prinsippene nedfestet av Khomeini - hadde underminerte og ruinerte det regulære militæret, slik at forsvarsevnen i dag aktuelt er mye mindre enn for tjue år siden. All opprustningsarbeid for å skaffe seg våpen hadde strandert mot korrupsjon, finansielle mangler og mangel på villige våpenselgerne. Selv da Russland og Kina villet, sliter Iran med at man har et høyt kravsnivå ved at man vil ha utstyr etter vestlig standard - og at man ikke har gode meritter på seg for finansielle overføring. Meget mange handelsavtaler i 1994-2018 hadde gått i vasken, og bare et fåtall skyldes utenforstående press. Dermed må man satse sterkt på asymmetrisk krigføring, ettersom det finnes bare en eneste effektiv metode tilbake; mobiliseringskrig. Man har ikke lenge evne til annet enn all-out krig med sin numeriske overlegenhet.

Det gjør iranerne svak i møte med motstanderne som satser på begrensede krig. Og det gjør provokasjonene fra USA og Israel meget farlig, for det er ikke sikkert om Iran kunne holde seg til proporsjonalitetsprinsippet med sine militære ressurser.

https://www.al-monitor.com/pulse/origin ... z5F8TUW5Qu

Artikkelen er meget illevarslende fordi det er åpenbart at amerikanerne og israelerne ikke forsto europeernes strategi, nemlig at reformistene og moderate skulle støttes for å åpne opp for endring fra innsiden av det politiske systemet. For erkekonservative og ultraislamistene vinner på at Rouhani led nederlag, og at folkestemningen kan vender seg mot de moderate kreftene som kan bli redusert til ingenting. En gjenopplivelse av Ahmadinejad-æren som var en sann katastrofe for det iransk-vestlige forholdet, kan skje på nytt, og om muligens trengte man ikke å vente på et nytt valg. Det iranske folket kan i en følelse av svik vendt seg bort fra verdenen i forargelse.

Heldigvis ser det ut at forholdet mellom EU og Israel vil forverre seg, for det er åpenbart at den israelske jingoismen må motarbeides, Netanyahu har åpenbart ikke tenkt på hva som vil skje når en demokrat overta etter Trump. Netanyahu er dypt upopulært i de europeiske hovedstedene.

Den neste eksplosjonen vil sannsynlig være i Palestina. For der har det palestinske folket innsett at de er i ferd med å bli utsatt for et kollektiv svik av USA og araberstatenes ledelsene fordi Netanyahu er fast besluttet om å ødelegge enhver ansporing på statsdannelse, å annektere Vestbredden inn i Israel - han har fått USA til å fjerne betegnelsen "okkuperte territorier" - og vil åpenbart ødelegge Gazastripen for å lamme all palestinsk motstand gjennom en opprettelse av blokaden. For første gang på over tjue år er palestinsk selvstendighet under akutt fare.

Dette er Iran villig til å vente på, de vil ha en palestinsk oppstand som kan gi dem legitimitet i araberstatene hvor det nå er meget omfattende misnøye mot bin Salman og araberregimene som i tiden mot våren 2011. Israel risikerer total isolasjon i slutten, selv hvis man skulle vinne en total seier mot Iran.

Oppsigelsen av atomavtalen har den 8. mai tent på en lunte som kan ødelegge hele Midtøsten. Det ment også at en transatlantisk konflikt er snart umulig å unngå ettersom det er åpenbart at EU må tre ut av USAs skygge og at europeisk selvstendighet i internasjonale relasjoner må gjenopprettes - hvilken kan få meget ødeleggende konsekvenser for verdenshandelen og verdenssamfunnet om den amerikanske egenrådigheten som er ved å ta skrittet over i åpen jingoisme, ikke stoppes. Det er ikke nok med å vente på neste president, det politiske systemet i USA er ikke lenge vennligstemt gjennom de destruktive og repressive republikanerne som vil bli en latent fare i fremtiden.

Vesten er i seriøs risiko for muligens varig splittelse for første gang siden 1945 og Midtøsten er på kanten av et nytt fall. Men det vil ikke gagne Russland som har nå store problemer med sin økonomi og et politisk system som hadde kjørt seg fast slik at det er oppstått stor usikkerhet for tiden etter Putin.

Verden splittes under de verste tenkelige scenarioer. Og en får bare håper på at dette er pessimistiske tenkning. Men det som hendt 8. mai har reist mange viktige spørsmål som må løses, ikke minst det transatlantiske forholdet, Irans fremtid og Midtøstens stabilisering.

https://www.nrk.no/urix/russland-og-fir ... 1.14046733

Putin vil ha frihandelsavtale med Iran sammen med Hviterussland, Armenia, Kasakhstan og Kirgisistan i "den eurasiske økonomiske union", men det er vanskelig å si om dette er et russisk forsøk om å berge vennskapet etter det israelske angrepet i Syria som sannsynlig hadde fått grønt lys av Putin. Det er ikke godt å vite om det iranske etablissementet kan akseptere en frihandelsavtale under slike omstendigheter med en mann som har bevist en troløshet internasjonalt sett. Og selv hvis, vil det ligger en latent risiko. Iran hadde ikke gode erfaringer med russisk teknologi som vist seg manglende med dårlig kvalitet, og heller ikke med Putin-regimet som gang på gang hadde demonstrert en løs oppfatning av oppriktighet i de iransk-russiske relasjonene.

https://e24.no/makro-og-politikk/iran/i ... n/24331434

Iran arbeider nå meget intensivt for å redde atomavtalen og dermed skal utenriksminister Muhammed Javad Zarif innlede seg på en rundreise til Beijing, Moskva og Brussel fra lørdag 12. mai.

Godt å se at norske medier med rette er skeptisk om hva som hendt natten til 10. mai:

"Nøyaktig hva som skjedde mellom Syria og Israel natt til torsdag, er fortsatt uklart."

Iran vil ikke støte fra seg de tre EU-landene, og dermed må innlede seg på retorikk mens man holdt seg tilbake - det kan aktuelt skjer at Khamenei kan bli nødt til å beordre IRGC om å nedlegge store deler av virksomheten i Syria for å bevare tilstedeværelsen som egentlig er for å opprettholde Assad-regimet og Hizbollahs eksistensberettigelse. Men da blir presset på EU enda større enn tidlig, nå må Macron, Merkel og May realisere at de må hindre en krig fra å finne sted ettersom de er blitt Irans eneste håp.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Iran etter 8. mai

Inläggav Varulv » 13 maj 2018 12:58

EU vil nå ta skritt for å beskytte seg mot den aggressive USA. Denne setningen simpelt ville ikke hørt hjemme for noen få år siden, men nå er den høyst berettiget. Frankrike vil gå inn for økt uavhengighet - dermed vil man reverserte den økonomiske historien som startet i slutten på 1990-tallet da Chirac åpnet opp den franske økonomien som hittil var sterkt beskyttet mot amerikansk påvirkning. Finansminister Bruno LeMaire spilt på franske følelser da man spurte om de ønsket å være en vasall som danser på kommando. For store deler av det franske folket kan det være en lettelse ettersom det hadde i tjue år vært en sterk stemning for å beskytte sin kultur og økonomi mot for sterk amerikansk påvirkning, uten at man kunne gjøre noe pga. EU.

https://e24.no/makro-og-politikk/iran/s ... r/24331904

EU vil nå innføre juridiske hindringer mot annenlandslov på egne territorium og egne virksomhet internasjonalt sett i tredjeland ettersom man vil ikke respektere amerikansk lov i Europa, noe som kan få meget vidtstrekkende konsekvenser. Det vil da ment at en utenlandsk domstol vil ikke juridisk sett ha gyldighet i annenland og tredjeland om det skjer i konflikt med internasjonal praksis. Dette betyr at man vil returnere til tiden før år 2000, da domstolene i de forskjellige landene hadde liten innflytelse utenfor sine domene. Omsider på tid, ettersom det amerikanske sanksjonsregimet mot flere land hadde sørget for en snikinnføring av amerikansk lov der hvor de ikke er velkomne.

Dessuten kan det meste dramatiske skrittet være å dumpe dollar for godt som globalvaluta til fordel for euroen som dermed vil bli eneste tillatt valuta i internasjonale transaksjoner - et skritt som andre land med Russland i spissen hadde tatt. Amerikanerne hadde brukt sin økonomi som et våpen mot andre land, og benyttet dollaren som et ødeleggende middel ettersom man kunne straffe utenlandske selskaper som handlet i dollar - og dermed falt under amerikansk lovgivning. Dette vakte meget kraftige reaksjoner i Frankrike i nyere tid, spesielt etter storbanken BNP Paribas i 201 var idømt en bot på 9 milliarder dollar. Amerikanerne ser ikke ut til å ha forstått at om de skulle gjør dollaren usmakelig i en tid med ukontrollerte sanksjonsmidler som kan ramme store deler av den internasjonale handelen, vil de endt opp med at land etter land kan forbyr transaksjoner i dollar for godt. Selv hvis dollar har fremdeles stor verdi festet til seg, kan den faller dypt ned hvis EU, Russland og Kina skulle helt stoppe med å bruke dollar.

WTO (Verdens handelsorganisasjon) vil bli koblet inn, men det er ikke sikkert om USA aktuelt ønsket å respektere en samarbeidsorganisasjon som de selv hadde tatt initiativet til, og hadde i en årrekke nektet å respektere grunnleggende regler blant annet i møte med Kina. EU kan ikke regne med at det internasjonale samarbeidet vil lykkes ettersom Trump og republikanerne - og store deler av demokratene - generelt vil gå bort fra WTO og samarbeidsdogmer. Ingen hadde forestilt seg at landet som sto bak WTO, skulle ødelegge den. Det er hva som vil skje når Kina og EU bruker WTO slik regelverket forutså.

Verdensordenen er under sterk trussel fra USA, hvor bruddet på atomavtalen i virkeligheten er en del av bakgrunnen. Selv da Obama var president, hadde den amerikanske enerådigheten og arrogansen ikke stoppet opp, ettersom det politiske systemet hadde sviktet slik at republikanerne kunne sabotere presidentstyret og åpne opp for ukontrollerte prosesser, hjulpet av sterke krefter i demokratene blant annet Clinton-leiren som innledet seg på amerikansk intervensjonalisme. Trump er bare en enslig mann som har republikanerpartiet og flere titalls millioner i ryggen, som vil ha en retur til Amerika über alles fra Bush juniors første presidentperiode.

Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Italia vil sannsynlig gå inn for å løsrive EU, men det er et meget åpent spørsmål om Polen, Ungarn og Slovakia som har demonstrert en bevisst trass mot EU-regelverket og om Spania under en erkekonservativ regjering. Danmark, Irland, Sverige og resten av EØS med Norge kan slutte seg til den franske linjen, ettersom man trenger beskyttelse. Det er også mulig at EU må nærmere seg Putin for å finne en løsning om forholdet med USA skulle forsure seg, og da kan Ukraina bli den store taperen.

https://www.ft.com/content/30e3c1da-545 ... e0209208ec

Interessant artikkel om Iran i kattepine.

https://www.aljazeera.com/news/2018/05/ ... 52685.html

I mellomtiden ser det ut at Marokko ypper til strid med sitt mye større naboland Algerie ved å komme med påstander om at Algerie støtter Iran, selv da det er kjent at det ikke forelå bevis på annet enn diplomatiske kontakter mellom Polisario - som er en av verdens få sanne frigjøringsorganisasjoner ettersom mesteparten av Vest-Sahara er ulovlig okkupert (med vestlig støtte, spesielt USA i Reagan-tiden) - og Iran. Algerie misliker Marokko sterkt fordi sistnevnt er kjent for sin arroganse mens førstnevnt vil beskytte sin status som den sterkeste nordafrikanske makten blant araberlandene. Marokko har småimperiale ambisjoner mot sine nabolandene man har en rekke grensetvister med, inkludert Spania som gjort det klart at enklavene i nord og Kanariøyene er utilgjengelig (Marokko gjort krav på Kanariøyene....). Algerie kunne holde stand og opprettholde freden ved å ha et meget sterkt militærvesen, støtten til Polisario i Vest-Sahara kom av dette. Men om Marokko skulle våger å starte konflikter med Saudi-Arabias støtte, er det meget uklart hva som vil skje.

Ringvirkningene bare forsterker seg.

http://foreignpolicy.com/2017/07/18/reg ... tillerson/

God artikkel om konsekvensene av regimeendring i Iran.

http://www.spiegel.de/international/wor ... 07260.html

The most shocking realization, however, is one that affects us directly: The West as we once knew it no longer exists. Our relationship to the United States cannot currently be called a friendship and can hardly be referred to as a partnership. President Trump has adopted a tone that ignores 70 years of trust. He wants punitive tariffs and demands obedience. It is no longer a question as to whether Germany and Europe will take part in foreign military interventions in Afghanistan or Iraq. It is now about whether trans-Atlantic cooperation on economic, foreign and security policy even exists anymore. The answer: No. It is impossible to overstate what Trump has dismantled in the last 16 months. Europe has lost its protective power. It has lost its guarantor of joint values. And it has lost the global political influence that it was only able to exert because the U.S. stood by its side. And what will happen in the remaining two-and-a-half years (or six-and-a-half years) of Trump's leadership? There is plenty of time left for further escalation.

The difficulty will be finding a balance between determination and tact. Triumphant anti-Americanism is just as dangerous as defiance. But subjugation doesn't lead anywhere either - because Europe cannot support policies that it finds dangerous. Donald Trump also has nothing but disdain for weakness and doesn't reward it.

Clever resistance is necessary, as sad and absurd as that may sound. Resistance against America.


Dette er ord som ingen ville ha forestilt seg for ikke så mange år siden.

https://e24.no/makro-og-politikk/usa/po ... n/24332761

Det virker som at amerikanerne i Trump-administrasjonen ikke maktet å forstå hva mer liberale innstilte amerikanerne - selv Kissinger - hadde innsett hva det ment for det transatlantiske forholdet.

https://www.nrk.no/ytring/norge-pa-sidelinja-1.14045579

Og i Norge begynner det å gå opp at fortsettelsen av den blåblå regjeringen med Solberg ikke er en god ide, politikerkultur er ved å bli stygt, det blir mer og mer klart at uansvarlighet og manglende innsikt er ved å bli en permanent del av den norske utenrikspolitikken. Det forrige valget i Norge var ikke akkurat fin forestilling for det norske folkets selvbetraktning.

https://www.ft.com/content/26fc024c-550 ... e0209208ec

Men det er i det minst en meget liten positiv nyhet i alt dette; det virker som at angrepet i natten til 10. mai hadde påskyndet Putins planer om å styrke det russiske nærværet og dermed overta mye politisk kontroll nå som Iran trengte å retirere for å kunne konsolidere det man har, og det vil da sette Assad i større grad innenfor Russlands sfære. Nå er Putin Syrias håp om å hindre en katastrofe, og på sikte også Irans håp fordi det er bedre med smuler enn ingenting, og russerne trenger Teheran for å holde styr på Hizbollah. Putin vil ikke la Netanyahu få det han vil, men vil ikke heller står i vegen som sett 10. mai, så lenge det ikke skjer handlinger som kan sette på styr alt han arbeidet for. Hvilken ment at Netanyahu har nådde en rød linje som Putin står for, større eskalering med skjebnevange konsekvenser for stabiliteten i Syria tolereres ikke. Men det er tre løse kanoner som må fortøyes; disse er; Netanyahu, IRGC og Assad. Trump på sin side er et stort problem som bare et samlet verdenssamfunn kan takle.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Iran etter 8. mai

Inläggav Varulv » 16 maj 2018 18:47

Det transatlantiske forholdet nærmere seg bristepunktet som kan bli nådde i løpet av Trumps presidentperiode. Mye tyder på at EU ikke klarte å gå sammen mot USA, det er meldinger om at Total i Iran ikke stolt på EU-politikerne og vil trekke seg ut. Da vil Kina går rett inn. Det virker som at det er mange som ikke ønsket å bryte med USA, selv hvis det skulle skje på den bekostningen av den europeiske selvstendigheten. Det hadde oppstått konflikt mellom EU og Kina i året 2017 - i det verste tidspunkt - da man vil begrense den kinesiske virksomheten. Her hadde Macron vist seg kortsiktig mens Merkel ikke så det store bildet. Det var riktig å stoppe den kinesiske "invasjonen" så den kan skje mer kontrollert (i Norge hadde man ikke gode erfaring med kinesiske oppkjøp, for mye penger og for lite innsikt) - men det burde ikke ha hendt så provoserende at det skaper splid innad i EU og skapte spenninger med Kina. Så når EU trenger hjelp - har man isolert seg; Russland er for svekket økonomisk sett, Kinas ledelse er lunkestemt fordi de anså med rette at EU ikke kunne stå samlet - og USA er i hender på store deler av etablissementet som ikke tar seg bryet om "den gamle verdenen".

Den liberale verdensordenen kan rakne i slutten fordi EU har blitt for svak mens USA omdanne mye av sin styrke inn i aggressive politiske fremføring mot andre land uten å realisere at det forhøye den internasjonale spenningsnivået. "Amerika first" kan bli "Amerika alone", og hvis EU skulle forbli hengende på USA som haleheng, vil det ikke lenge være en politisk lojalitet i forholdet.

https://www.aftenposten.no/verden/i/OnJ ... -revet-ned

https://www.aftenposten.no/meninger/kom ... k-Rossavik

https://www.theguardian.com/commentisfr ... antagonism

Det sies at Trump gav Israel blankofullmakt for en angrepskrig mot Iran. Det er riktig å si at en israelsk seier er sludder, simpelt fordi Israel har et sterkt militærapparat med liten kapasitet til annet enn luftkrig og kapasitet for angrep på fjernmål. Noe som all verdens erfaring har vist ikke kan vinne en krig. Selvik har rett ved å hevde at Iran må sitte stille i båten. Det har blitt kjent at EU har fått en frist på 45 til 60 dager, senest i 10. juli vil fristen utløper. Uansett er det bred enighet om at Israel opptrådd svært uansvarlig, og at bin Salman er hele tiden på kanten i Riyadh, det sies i det skjult at hans far har tatt avstand fra sin sønn, men hindres av sin sykdom (han er senile) fra å gripe inn.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verde ... g-mot-iran

https://www.express.co.uk/news/world/95 ... -ultimatum

Sist nytt fra Nord-Korea nyhetsfronten tyder på at Kim har lagt en felle for Trump i forhåpning om at han skulle bryte atomavtalen og dermed gjør seg uegnet. Motivet bak toppmøtet skyldes stormannsgalskap i Kim-familien, men om møtet kanselleres fordi den ene parten ikke oppfylte sine gitte forpliktelser på et muntlig grunnlag ifølge østasiatisk kultur, vil Kim dermed gå vekk med ære og selvrespekt i behold. Dette er svært alvorlig ifølge de sosiale reglene i Kina, Korea og Japan. Og de fleste kan nå si at Trump ikke hadde gjort det som trenges. Dermed mente en dyktig strateg med ekspertise i østasiatisk forhandlingskultur at Trump har mistet troverdighet og blitt mindreverdig ved å begå en så fryktelig tabbe. Dermed har Nord-Korea en sterk fortrinn - slik at nye krav kan legges fram. Man vet godt at Trump har ikke særlig godt med erfaring omkring Øst-Asia, han var i bunn og grunn en eiendomsmegler. Netanyahu hadde dessuten gjort seg meget lite likt i Øst-Kina med hans fornærmende "sko-mat" under et møte med Japans statsminister. For øyeblikket vil Kina få toppmøtet gjennomført, men det kan være for å vinne seg tid fordi Xi er nå sterkt opptatt med å omdanne den kinesiske økonomien så den vil bli mye mindre sårbart.

https://www.bloomberg.com/view/articles ... n-strategy

Trump gir meget blandede signaler hele tiden slik at man vet ikke hvor han står omkring EU og Kina, for det ser ut at han i virkeligheten ikke har en plan i sin ide om å oppføre seg som en eiendomsmegler innenfor det amerikanske eiendomsmarkedet. Det gikk ofte ikke bra der.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Iran etter 8. mai

Inläggav Varulv » 20 maj 2018 21:04

Den iranske eksilopposisjonens representant Shirin Ebadi har signalisert sin motstand mot Trumps brudd på atomavtalen, kalt dette "illegitimt".

https://www.dn.no/nyheter/2018/05/18/20 ... r-mot-iran

Det virker som at EU er ved å ta opp hansken som var kastet mot bakken av Trump. EU-kommisjonens sjef Jean-Claude Junker gjort det klart at EU ikke vil akseptere det amerikanske sanksjonsregimet mot Iran og skal hente fram den europeiske blokkeringsloven fra 1996, som betyr at selskaper og privatpersoner kan ignorere amerikanske sanksjoner gjennom juridisk assistanse. Loven var vedtatt, men Bill Clinton klarte å stoppe tiltaket ved å tillate unntaksrettigheter omkring Cuba-blokaden. Men loven er ikke trukket tilbake, og kan brukes for å stoppe USA fra å iverksette legale skritt mot europeiske selskaper. Dette var ikke godt mottatt av Trump som til voksende redsel for store deler av etablissementet i Washington så konkrete trusler mot EU.

https://e24.no/makro-og-politikk/iran/e ... r/24337712

https://e24.no/boers-og-finans/usa/hard ... a/24336643

Iran begynne å brumme fordi de kunne se at EU nøler sterkt. De er ikke lite irritert i likhet med europeiske forretningsfolk over at EU-politikerne - i særpregenhet statsoverhodene - forbruker for mye tid med for lite oppfatning om hvor alvorlig det er. Total har lagt et sterkt press på Macron om å få unntak fra de amerikanske sanksjonene. Det virker som at de ikke vil ta raske avgjørelser og lot til å leve i villfarelsen om at Trump kan "snu" på sitt valg. I Wien skal en viktig konferanse finne sted mellom representanter fra Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Russland og Kina. Hvis det er riktig at europeerne er i troen om at de kan revidere avtalen og få Trump med seg, gjentar de den samme feilen som før; feilen som hadde latt EU i stikken da Trump ignorert dem den 8. mai. Da er det ikke rart at man begynner å bli frustrert. Skulle tro EU har lært ingenting fra sine handlingene omkring Ukraina og Putin i 2014-16.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verde ... tomavtalen

https://www.dagbladet.no/nyheter/slik-s ... p/69821905

Irans muligheter om å redde seg etter Trumps overtramp har minsket fordi det vist seg at Kina ikke kunne yte viktig assistanse fordi det ser ut at Trump vil trekke dem bort. Han hadde stoppet en dom på et kinesisk IT-selskap for brudd på sanksjonsregimet mot Nord-Korea, og samtidig kom det et "gjennombrudd" hvor Kina gikk med på å redusere USAs handelsunderskuddet. Så snart man går ned i detaljene, kom det fram at det var i virkeligheten en våpenstillstand hvor Kina og USA skrinlegge handelskrigen ved å stoppe økningen av toll - uten å fatte enighet om hvordan å oppfylle sin avtale om å kutte ned underskuddet. Kina sies å ville "åpne" markedet for amerikanske varer, men det er et stort problem med dette; amerikanske vareoppkjøp i Kina er privatdrevet. Istedenfor har handelsunderskuddet økte i dette året til tross for alt Trump-administrasjonen hadde gjort før strafftollverktøyet var hentet fram.

https://www.dn.no/nyheter/2018/05/20/09 ... underskudd

"– Vi har hatt veldig meningsfull fremgang og har blitt enige om et rammeverk" - dette er diplomatisk for "vi er ikke enig om annet enn å stoppe og begynne senere". Alle kunne se at kineserne har vunnet seg tid og fått utsatt hele saken, mens amerikanerne hevdet "de har fått Kina på gli" - uten å realisere at tiden er ikke på deres side. Men det betyr at kineserne vil ikke opptre på en måte som kan vekke konflikten på nytt, kun etter egne valg - og da ment det at de kan ikke hjelpe Iran uten EUs assistanse. Kineserne dermed kan ikke redde atomavtalen av seg selv, og har overlatt avgjørelsen til EU. Om EU ikke er villig til å konfrontere USA over Iran, vil Kina forbeholdt seg nøytralt. Xi som kontrollerer Kina, vet at han må påskyndet sine planer om å gjøre den kinesiske økonomien uangripelig. Han er i prosessen om å vinne tid, tross alt er "Made in China 2025"-planen hans viktigste plan, og den må ikke komme på avveien.

https://www.al-monitor.com/pulse/origin ... s-oil.html

https://www.bloomberg.com/news/articles ... -quicktake

Så Irans eneste håp ligger bare i EU. Russland har en for svak nasjonaløkonomi under en notorisk regjeringmakt, og Kina er i prosessen for å gjøre seg uangripelig for amerikansk misbruk av sin økonomisk makt, noe som vil ta flere år. Kina har dyttet Japan til side som Asias størst økonomimakt i 2014, og blitt den andre største makten etter USA, men er bevisst på at de er fremdeles sårbart for uvettige handlinger på amerikansk side. Dette vil de rettet på så snart som mulig.

https://www.aljazeera.com/blogs/editors ... 35907.html

Men uansett hva enn det er som skjer, har det amerikanske folket tapt meget sterkt, USAs troverdighet har blitt meget sterkt svekket, og sakene omkring Trump nå som mange realisere hva slags ledelsesmønster han bruker, avslører at man har å gjøre med en gamespiller som er villig til å ta sjanser uten å ha bakplaner å hente fram. Det er ikke lovende utsikter for USA, de er i hender på en uberegnelig administrasjon med en latent kongress, en bulldosersjef som president og en lang rekke planer som gikk ut på sjokktaktikk uten å ense behov for takt og målrettighet. En stemningsendring i det transatlantiske forholdet har hendt, det er en voksende global sinne mot USAs arroganse omkring Israel, stormaktene ser at de må gjøre mottiltak mot USA før eller senere. USAs popularitet er i fritt fall.

Når Kina er klar til å sette hardt mot hardt, senest i 2022, vil verden være ugjenkallelig endret. Hva som vil skje med Iran er et meget godt spørsmål for verdenssamfunnet.

Mags_
Medlem
Inlägg: 2120
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Iran etter 8. mai

Inläggav Mags_ » 23 maj 2018 14:51

Enligt New York Times så har International Institute for Strategic Studies analyserat bilder från Iran som tyder på att Iran återupptagit arbetet med långdistansmissiler vid en hemlig bas djupt in i en öken: New York Times

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Iran etter 8. mai

Inläggav Varulv » 23 maj 2018 23:10

I mandag presenterte USA en liste med krav på en måte som minner om det saudiarabiske ultimatumet mot Qatar i det forrige året (Tillerson stoppet dette, men klarte ikke å bryte den ulovlige blokaden som støttes av Trump), som innbar et umulig valg for Iran under enhver omstendighet og som automatisk betyr en krigserklæring etter gjeldende internasjonal lov. Dette er på nytt en gjentagelse av Østerrike-Ungarns kravliste mot Serbia som var utarbeidet for å umuliggjøre diplomatiske og politiske løsninger. Det er rett og slett snakk om en avvæpning av Iran som regional makt. Hadde Putin eller Xi fått en slik liste fra USA, ville krig ha brutt ut. Her tar USA fordelen av at Iran er på retretten og er sterkt uvillig til å innlede seg på større krig.

1) IAEA må ha fullstendig oversikt over samtidige atomprogrammer i militær regi i Iran, for å skape permanent forsegling på slik arbeid.

2) Iran må avslutte all utvinning av uran og anriking av uran

3) Iran må gi inspektører fra IAEA ubetinget tilgang til alle anlegg i landet.

4) Missilprogrammet må haltes, og all arbeid på ballistisk våpen må avsluttes.

5) Alle amerikanske statsborgerne og statsborgerne fra allierte land må løslates.

6) Iran må avslutte støtte til "terroristorganisasjoner" som Hizbollah, Hamas og Islamsk Jihad.

7) Iran må respektere irakisk suverenitet og tillatt demobilisering av sjiamilits.

8) Iran må avslutte all støtte for houthiene og arbeider for en "fredelig, politisk løsning".

9) Iran må retirere alle styrker under iransk kommando fra hele Syria.

10) Iran må slutte med å støtte Taliban og andre terrorister i Afghanistan og gi tilflukt til al-Qaida.

11) Iran må avslutte IRGC-QFs støtte til alle "terrorist" og "militante" bevegelser verden rundt.

12) Iran må halte sin atferd med trusler mot nabolandene, deriblant Israel, og avslå fra enhver form for avskrekkelse og represalier mot nabolandene.

https://www.aljazeera.com/news/2018/05/ ... 37787.html

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Eo ... pitulasjon

Dette er en umulighet i seg selv, for det ligger ikke en realisme i dette hvor Iran simpelt skulle trekke seg helt ut fra hele Midtøsten utenfor sine landegrenser og trekke tilbake alle forsvarsinstallasjoner. Dertil innbar det at Iran må kutte meget kraftig ned på sin forsvarsevne ved å stoppe all arbeid på missilprogrammet som er det eneste alternativ med et flyvåpen på spottsengen. Syria har reagert voldsomt på kravet ettersom det er et angrep på syrisk suverenitet, i Irak er det meget blandede reaksjoner, men det er ikke godt mottatt i Bagdad. Det andre kravet er intet mer enn permanent nedlegging av hele det iranske atomenergiprogrammet også i sivil regi. Dessuten betyr det femte kravet at man vil ha ekstraterritorial autoritet mot iransk lov som med Kina og utlendinger i 1800-tallet, noe som ikke kunne aksepteres. Det tiende kravet om støtte til Taliban er noe som eksperter flest betegner for å være absurd og som grenset mot løgn. For det finnes ikke dokumentasjon på om Taliban hadde noe som helst støtte på mer enn det diplomatiske feltet, fra Russland og Iran. Meget få av kravene kunne aksepteres i Teheran, de fleste er simpelt umulig å forhandle over, spesielt ikke ettersom det vil innbar en alvorlig sikkerhetspolitisk svekkelse av Iran inntil punktet av å avvæpne seg, Irak er svært viktig for Iran som vil ha et vennligstemt regime der, og trenger kontrollmekanismer, Hizbollah er oppfattet som en buffersone mot israelsk aggresjon og dermed må Syria sikres. Iran har en lang rekke pågående grensetvister i den persiske gulfen blant annet med UAE og Bahrain, og hadde med rette følt seg sterkt truet av Saudi-Arabia, de har sterke bånd med Qatar og Oman som tvilsomt må ha funnet kravene høyst usmakelig for deres egne sikkerhetspolitikk.

Ingen regionalmakt vil akseptere et slikt ultimatum som i eldre tid vil nærmest automatisk oppfattes som en krigserklæring. Ved å komme med trusler om "tidenes strengeste sanksjoner" som hvis man ikke evnet å innse at sanksjonsvåpenet var opprinnelig ment for å straffe fremfor å brukes som krigsfremmende midler som blokaden mot Tyskland under 1.vk - har Pompeo bare gjort det langt verre, ettersom det ment at Iran er gitt et umulig valg. Kravene var åpenbart formet for å rettferdiggjøre en krig, dette er ulovlige forbrytelser mot folkeretten i praksis under påskuddet om "en bedre avtale", når man i realiteten går til krig med alt annet enn åpne kamphandlinger ved å ta fordel av Irans svekkelse og egne makt som en supermakt. EU kan ikke få Iran med på det, deres ide om å få fram en revidert avtale har blitt ødelagt av "de pompeoiske kravene" som disse 12 kravene kan heter i fremtiden.

https://www.bloomberg.com/news/articles ... ons-threat

EU er i ferd med å smules opp under et internt press fra konkurrende krefter som kappet om å finne fram til den rette løsningen, Polen som forventet har sluttet seg til USA. Det merkes at forretningskretser i EU har mistet tiltroen på de europeiske politikernes kapasitet som handlingskraftige aktører på verdensarenaen. For det er åpenbart at EU er for langsomt, blokkeringsloven vil tre i kraft før 6. august - om den tars i bruk - og for mange som er i sjokktilstand. Det har blitt åpenbart for de fleste at den europeiske fellesøkonomien har blitt for svak til å kunne motstå den amerikanske økonomimakten, og at man hadde ikke reparerte bristene i egne midte etter Bush junior-tiden da det var en aktiv politikk for å bryte opp EU i 2002-2004 (det var før Bush junior med full kraft rensket ut sin administrasjon ett år etter gjenvalget i 2004, i bondeangst over sin stupiditet som han av og til har innrømt i ettertiden) i neokonservatives regi. Det er åpenbart at politikerne i EU ikke er villig til å bryte med USA, så det blir bare ord mot ord, det kom ut at Merkel og Macron ikke vil gå til mottiltak eller sanksjoner mot USA som represalie. Dette reduserte alle opsjoner til et fåtall, og ingen av disse er god for Iran.

https://en.trend.az/iran/politics/2907371.html

Fristen forkortes trolig til midten av juni 2018. Det ment at Iran nå er i troen om at tiden er i ferd med å løpe ut så lenge EU ikke er villig til å gjøre det eneste rette; nemlig å slutte med å håpe på å fortsette et nært forhold med USA, det transatlantiske forholdet må revurderes om det ikke skulle ta varige skader. Det er åpenbart at EU er i faren om å bli ødelagt hvis den amerikanske strategien om å bruke sin supermaktstatus som et våpen mot verdensordenen fortsetter, om disse som utgjør EU ikke kan manne seg opp. Men så er det svært lite på tyder på dette; Brexit, Merkels nedrustningsprogrammet, den håpløse håndteringen av Putin, arrogansen omkring Libya og Syria og en akutt inkompetanse viser at det ikke er mange kapable statsmenn av høy kvalitet i dag. Hvis Mitterrand og Kohl var i livet i dag, kunne de kanskje ha gjort noe.

https://www.al-monitor.com/pulse/origin ... clear.html

Irak, som er kastet ut i store problemer etter Sadr uventet vant valget, har nå et stort problem fordi mye av den økonomiske gjenreisningsplanen Abadi hadde arbeidet for, og som mesteparten av Bagdad er sterkt engasjert i, er basert på åpen tilgang til den større iranske økonomien med store og intakte oljefasiliteter blant annet for olje fra Kirkuk. Bagdad vil ikke tillatt en kurdisk løsrivelsesstat i nord, og må snu mye av oljeflyten bort fra Tyrkia som ikke er oppfattet som en seriøs partner pga. Erdogans stupide Turkomen-politikken som rotet det stygt til. Saudi-Arabia er ikke akkurat en stabil fremtidspartner, og Kuwait har et problematisk forhold med Bagdad ettersom Iraks krav på Kuwait er bunnet i en gammel politisk tradisjon helt tilbake til 1700-tallet. Så Irak kan ikke bare bryte med Iran som USA skulle ønske det, dette er umulig. Iraks nasjonaløkonomien utenom olje må forankre seg i produktive og større økonomier, og det finnes bare to i nærheten; Tyrkia og Iran.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Iran etter 8. mai

Inläggav Varulv » 24 maj 2018 13:04

Khamenei svart på "de pompeoiske kravene" med syv betingelser ovenfor EU; gjort det klart at Europa hadde forholdt seg taus i de siste to år mens USA brøt atomavtalen gang på gang uten at det var reagert. Her har han rett i dette, ettersom det er gjentatt sett i 2016-2018 at mens Obama var samvittighetsfull i oppfølgningen av atomavtalen, har den republikanerdominerte kongressen gjort sitt best for å sabotere avtalen, og kunne gjør det åpenbart etter Trump var valgt. Det ligger ikke noe tvil om at USA hadde brutt atomavtalen, dette kom ikke gjennom i vestlige mediekanaler og resten av verden fordi man hadde helt til det sist håpt på en løsning. Khamenei dermed ber europeerne om å gjøre opp for denne tausheten.

Betingelsene er blant annet at Europa må gi en totalgaranti for Irans oljeeksport, at europeerne burde kjøpe iransk olje om det oppsto tap som følge av amerikanske sanksjoner.

https://www.theguardian.com/world/2018/ ... y-khamenei

Hvordan kunne John Bolton, som i de første årene etter 2005 var en av de meste foraktede mennene i Washington, ha holdt seg innenfor "det varme selskapet" mot alle odds ettersom det er klart at han er en av de meste "haukete" noensinne i amerikansk historie. Han mener USA burde bruke sin status som stormakt og helt fullstendig ignorere verdenssamfunnet som representeres av FN og EU. Bolton fram til Nikki var en av de meste mislikte FN-ambassadørene i sikkerhetsrådet i meget lang tid, og EU anså ham som en persona non grata. Det er svært merkelig at han kunne vende tilbake til varmen ettersom det var han som ødela forholdet mellom USA og Nord-Korea i 2002, som var med på åpne for Irak-invasjonen som er ansett som USAs største blunder noensinne - og hadde sendt USAs anseelse til nye dybder. Da Bush junior rensket ut administrasjonen i 2005-2006, var Bolton en av de siste som kastes ut. Dette tyder på at Bolton må ha klart å skaffe seg sterk ryggstøtte og alt tyder på at det skyldes hans evne til å overtale folk med sin kunnskapsrikdom (det skal ikke mye til...), han er i virkeligheten en "bilselger". I et politisk system hvor velgerappell er viktig, er slike egenskaper ansett for å være viktigere enn alt annet. Selv om Bolton helt klart er totalt uegnet.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/polit ... erer-trump

Det er nå meldt at "3EU" - Storbritannia, Frankrike og Tyskland - later til å gå inn for å søke en forståelse med Putin. Frankrike og USA var ikke nære allierte i 1965-1995 da man var innenfor NATO som assosierte nasjon, fram til Chirac snudde det på hodet. Dermed har Macron en historisk bakgrunn som tillatt en kloss tilnærming enn det som kunne tillates. Merkel på sin side tar kontakt med Kina ettersom kineserne anser tyskerne for å være den meste vektige av EU-medlemstatene og dermed nærmest egne posisjon.

https://www.wsj.com/articles/europe-see ... 1527097032

Siden broen mellom det russiske fastlandet og Krim-halvøya er ferdigbygget, ment det at Krim-halvøya er nå permanent tapt for Ukraina, så det gjenstår bare Donbasskonflikten som EU og Putin må finne en felles løsning på. Putins strategi om å påvirke Ukraina gjennom Donbass har feilet, så det er lite å vinne ved å fortsette. EU på sin side må finne fram til en avspenningsavtale med Putin for å redusere sin avhengigheten på USA, og det kan være i russernes interesser å simpelt stoppe med sin hybridskrig. Hvis Iran-krisen kan følger til at Donbasskrigen mellom Russland og Ukraina kan få en avslutning, vil det være til det beste for samtidige parter. Men EU har dårlige erfaringer med Putin, som stundom ikke klarte å skille propaganda og virkeligheten fra hverandre.

edit:

Trump nektet å vente med å reise sanksjonsregimet, istedenfor har han skapt et helt nytt sanksjonsregime mot Iran uten å vente - noe som er mildt sagt et grovt overtramp internasjonalt sett da man forbrøt sine forsikringer om å vente med sanksjoner ovenfor EU og verden. Dette rammer nå Tyrkia som opplevd at fire selskapet har blitt utsatt for straffetiltak på uklar grunnlag simpelt fordi disse hadde gitt tjeneste til de sivile flyselskapene deriblant Mahan Air.

https://af.reuters.com/article/commodit ... L2N1SV0XW4

Dette vil ikke bli godt mottatt av Erdogan som har opplevd at den tyrkiske økonomien går dårlig. Den tyrkiske valutaen lira har blitt svekket, og det skjer ikke etter normale økonomiske prinsipper. Bare i dette året hadde liraen mistet en femtedel av sin verdi. Dette har fulgt til at Erdogan vil sette statlig kontroll over finansvirksomheten (det er ikke uvanlig i Tyrkias historie) etter valget den 24. juni, og det er kommet erklæringer om at Tyrkia kan ha blitt utsatt for økonomisk sabotasje som med Iran og USA.

Hva er det som skjer? Det virker som at USA vil tirrer Tyrkia helt ut! Selv ikke Erdogans opposisjon liker det, det virker som at man har helt glemt at det tyrkiske folket er sterkt preget av nasjonalistiske ideologisering. Erdogan vil ikke bryte med Iran han trenger for å holde ned kurderne og som motkraft mot USA, den tyrkiske økonomien ettersom EU ikke lenge er et alternativ, må returnere til pre-2011 tilstand da man var en økonomisk stormakt på vei oppover i Midtøsten. Og som Qatars mann er Erdogan ikke villig til å la Iran i stikken. Dette ser ut til å ha blitt helt fullstendig ignorert i det hvite huset. Utpressingsmetoder tars i bruk som da Pompeo hevdet "Tyrkia må tilbake i NATO". Erdogan prøver å finne en balanse, men dette ønsket ikke Trump-administrasjonen å respektere. Det er mer arroganse enn forstand fra USA for tiden.

Mags_
Medlem
Inlägg: 2120
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Iran etter 8. mai

Inläggav Mags_ » 25 maj 2018 17:28

Iran har satt en deadline till den 31 maj för EU att presentera en plan för att kompensera för att USA lämnat kärnenergiavtalet: Reuters

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Iran etter 8. mai

Inläggav Varulv » 28 maj 2018 13:04

Samtidig som "de pompeoiske kravene" var lagt fram den 23. mai, kom Pompeo med en rekke anklager som vakte forbauselse over hele verden, blant annet om IRGC-QF hadde bedrevet snikmord på folk i "hjertet av Europa", men dette støttes ikke av verifiserte kilder. For det kom fram at IRGC-QF hadde ikke gjennomført attentater på iranske eksilfolk i lang tid, fordi det var en internasjonal skandale i 1992, "Mykonos-saken" i Berlin da 4 iranskkurdiske dissidenter var meiet ned i en gresk restaurant av IRGC-QF agenter. Dette fulgt til en internasjonal arrestordre på IRGC-QFs sjef Hojjat al-Islam Ali Fallahian i 1997 - som trolig er fremdeles ved kraft.

Det som kom i nærheten er drapet på Ahmad Mola Nissi som ledet en terroristorganisasjon (ASMLA) i Khuzistan, som sloss for iranskaraberne (Ahvazi Arabs), som hadde blant annet angrepet sivile og paramilitære mål i 2017. I et av angrepene var to IRGC militante drept i januar 2017. Nissi ble funnet myrdet i Haag i november 1997. Ifølge de nederlandske myndighetene er det lite som tyder på at IRGC-QF var involvert, så om de var involvert, har Pompeo forbrutt seg ved å avsløre klassifiserte informasjon knyttet til en etterforskning i et alliert land. Dessuten er ikke Nissi akkurat en dissident ettersom ASMLA er dypt kontroversielt; spesielt den 24. januar 2006 da 9 ble drept og 46 var skadet i byen Ahwaz under en klassisk terroristhandling. Iran klarte å knuse mesteparten av ASMLA, men kunne ikke hindre fortsettelsen av mindre aksjoner.

https://en.wikipedia.org/wiki/Arab_Stru ... n_of_Ahwaz

Dessuten er ikke akkurat ASMLA noe man kunne ta kontakt med; for den er basert på Saddam Husseins Baathbevegelsen fra Irak som lenge har hatt muldvarpgrupper i den viktige Khuzistan-provinsen som var utsatt for en irakisk invasjon i 1980, og det har blitt oppdaget nære bånd med den syriske bransjen av Muslimbrødrene som hadde fungert som en trojansk hest for al-Qaida i den syriske borgerkrigen.

https://www.trackingterrorism.org/group ... iran-asmla

Så det kan være en "målrettet likvidering" - som aksepteres over landegrenser, spesielt i Midtøsten.

I mellomtiden led Trump-administrasjon et prestisjenederlag da IMF som vanligvis er under amerikansk føring, nektet å bryte sine retningslinjer og fortsetter med å understøtte den iranske bankvirksomheten. Aktuelt hadde man i IMF reagert svært voldsomt på USAs politikk og nektet å respektere de nye sanksjonene rettet mot den iranske sentralbanken. Det merkes også at Verdensbanken ikke heller satt pris på dette, fordi sanksjoner mot nasjonale banker knyttet til det internasjonale bankvesenet er sjeldent sett. Aktuelt er IMF nå på kollisjonskurs med USA fordi det er voksende sinne mot de amerikanske annenhåndssanksjoner som rammet selskaper og virksomheter knyttet til enkeltpersoner var utsatt for "målrettede sanksjoner" - som rammet langt mer enn tiltenkt.

https://financialtribune.com/articles/e ... nk-of-iran

https://english.almanar.com.lb/512708

Det er voksende kritikk på verdensbasis mot de ukontrollerte virkninger av sanksjonsregimene, spesielt etter en flyulykke i Cuba som vekket stor sjokk i USA. For det var et fly som kunne ha fraktet amerikanske turister. 112 ble drept da et gammelt fly av type Boeing 737-200 styrtet ved flyplassen i Havanna den 18. mai. Charterselskapet Damojh var øyeblikkelig suspendert av de meksikanske myndighetene, men det var ikke noe tvil om at flyet var leid i mangel på annet av Cubana de Aviacion.

https://www.economist.com/gulliver/2018 ... sh-so-much

Dette har fulgt til at amerikanerne trolig for første gang på lang tid tok note av de mange flystyrtene i Iran som kostet flere hundre liv blant de sivile flyselskapene. Iran Air hadde i 2016 sendt meget viktige flåteordrer for å erstatte hele flyflåten i Iran, 200 fly var bestilt - men bare 11 fly er så langt levert. Dessuten hadde USA tillatt reparasjonslisenser på amerikanskbygde fly og fly med amerikanskbygde komponenter i tråd med det internasjonale regelverket omkring flyvirksomhet, selv om dette bare gjorde Iran Air mer tryggere enn de andre iranske selskapene som hadde tatt fordel av en privatisering av flytrafikken i 1990-tallet. Dette har blitt stoppet, noe som tidlig var utenkelig selv da Bush junior var president.

Alt tyder på at EU kan bli en ikke-sak. Det er åpenbart at EU-kommisjonen vil fortsette, men at statsoverhodene i Tyskland, Frankrike og Storbritannia har seriøse problemer med å bestemme seg mens land som Polen prøver å sabotere anstrengelsene på europeisk forhold. Dette kunne ikke Iran tolerer, de etterlyser handlinger fremfor snakk.

Mye tyder på at Iran må gå ut av atomavtalen før eller senere. I mellomtiden virker det som at Kina, som nå er i åpen konfrontasjon med USA, har ombestemt seg og vil gå sterkt inn i Iran, men ikke før de ser hvordan EU håndtere saken.

edit:

https://www.reuters.com/article/us-indi ... SKCN1IT0WJ

Dette er et sjokkbrekk: India vil ikke støtte det amerikanske sanksjonsregimet mot Iran. De to landene hadde i mange tiår, selv etter Khomeini kom til makten, et rasjonelt og logisk samarbeid med hverandre for å holde Pakistan i sjakk, og for å stabilisere forholdene i sin del av verden selv om Afghanistan var sterkt uønsket. Det amerikansk-indiske forholdet var lunkestemt i lang tid, til tross for Indias status som verdens meste folkerike demokrati, ikke minst fordi inderne tradisjonelt mislikte den amerikanske atferden under den kalde krigen. Det var etter Bush junior kom til makten i 2001 man så en oppvarmning i forholdet, ikke minst etter USA hadde brent seg - mange ganger - på Pakistan. Da hadde Bush junior valgt å nærmere seg India som siden tok mål av seg som en alliert av USA, og jo surere det blir mellom USA og Pakistan - jo blidere blir det mellom USA og India. Her hadde pakistanerne seg selv å takke fordi de var forræderske og totalt upålitelig slik at inderne kunne går leende hele vegen til det hvite huset - før det brakt løst da Obama overtok.

https://en.wikipedia.org/wiki/India%E2% ... _relations

USA tolererte den indisk-iranske handelen da det var et internasjonalt sanksjonsregime mot Iran, blant annet fordi de trenger India som motvekt og som en potensiell alliansespiller. Men så kom WikiLeaks som avslørt at amerikanerne ikke hadde opptrådd ærbødig ovenfor inderne, og Obama-perioden var kjennepreget av et meget turbulent forhold fordi Obama "outsourced" mye av den amerikanske politikken - og det ble ikke bedre ettersom inderne støttes av Clinton-leiren. Obama rotet det meget stygt til under "Devyani Khobragade-episoden" da en overivrig statsadvokat forbrøt seg mot skrevende som muntlige regler for egne vinning. Det var åpenbart at inderne fant det meget ubehagelig med Obama, ettersom de ikke vet hvor de har ham, og man hadde dessuten følt en voksende frustrasjon på hva som betegnes som respektløshet og arroganse på amerikansk hold. Av en eller andre grunn klarte ikke amerikanerne i Obama-perioden å oppføre seg sømmelig ovenfor inderne som sett omkring statsminister Modi som ikke fikk persona non grata-stemplet tilbakekalt etter han var valgt i mai 2014. Obamas merittene ovenfor India er usedvanlig stygt, så stygt at man så med stor lettelse på at Obama reiste bort fra det hvite huset.

https://www.ndtv.com/india-news/india-r ... al-1858243

Det var før Trump-administrasjonen innført et nytt sanksjonsregime på egne hånd rettet mot Russlands våpenindustri som har sterke bånd i India, etter dette forsuret forholdet seg meget drastisk, og det har fulgt til at inderne fant seg i konfliktlinjen mellom USA og Russland. Deretter kom straffetollen mot stål. Inderne for første gang på lang tid fant seg under angrep i en økonomisk krig. Nå som de ikke vil respektere USAs sanksjonene mot Iran, er det åpenbart at de ikke vil bare utholde det verste. Forholdet mellom India og USA er nå i fare om å bli kraftig reversert helt tilbake til det forrige århundret.

https://www.hindustantimes.com/india-ne ... zgbUN.html

Inderne ønsket ikke å bli en part i konflikten mellom Iran og USA, men er kommet i en stilling hvor de ikke lenge kan tolerer skadevirkninger på sitt forhold med Iran med ringvirkninger i sin økonomi. Det kan få India til å slutte seg til Russland og Kina i slutten.

Mags_
Medlem
Inlägg: 2120
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Iran etter 8. mai

Inläggav Mags_ » 04 jun 2018 16:47

Enligt iransk media ska Khamenei ha beordrat den iranska atommyndigheten att omedelbart förbereda för urananrikning inom ramen för JCPOA men även ytterligare förberedelser enligt en order från presidenten som väntas imorgon.

UPPDAT: Khamenei har också avvisat tanken att Iran skulle skära ned på sitt missilprogram som vissa europeiska länder eftersträvat: Reuters

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Iran etter 8. mai

Inläggav Varulv » 04 jun 2018 20:28

EU har blitt en ikke-sak internasjonalt sett. Næringsinteresser har mistet tilliten mot EU. EU har blitt kastet ut i kaotiske tilstander fordi politikerkulturen hadde blitt for sterkt preget av manglende besluttsomhet og for sterk kompromissvillighet selv når det ikke er mulig. Ettersom Storbritannia i hender på det meste inkompetente politiske etablissement som har vært bevitnet i lang tid er på vei ut i Brexit, Frankrike er i hender på en president som bar preg av å være for ung for sin rolle, Tyskland har en kansler på oppsigelse som burde ha sluttet, Spania har store interne problemer som krever betydelige statsmannsinngrep, Italia er på randen av politisk anarki (ikke at det er noe nytt...), Polen er under et reaksjonært regime som er ved å reversere demokratiseringen og periferistatene som Danmark og Ungarn for sterkt splittet - er EU sterkt svekket. Ettersom Trump hadde innført straffetoll med 25 % på stål og 10 % på aluminium, var EU gitt en sjanse til å demonstrere egne styrke. Mange observatører er overbevist om at Trump hadde nektet å forlenge unntaksordningen fordi EU ikke vil støtte hans Iran-fiendtlige politikk.

https://www.dagbladet.no/nyheter/eu-vil ... e/69859000

Og det som hendt var ynkelig; mens Canada og Mexico reagert øyeblikkelig og komplett ved å innføre sine mottiltak, hadde EU avholdt seg fra å gjøre annet enn å bare snakke og snakke, sende inn klage hos WTO som er snart ikke lenge i en meningsfull posisjon, og offentliggjøre en liste over varer som kan bli pålagt tollavgifter. Dette var observert verden rundt, de fleste steder så man kun tap av respekt for EU, spesielt i Iran som valgt å vente flere ekstra dager. Da er det ikke rart at Khamenei som var gitt ansvaret av Rouhani om Iran skulle forbli innenfor atomavtalen i sist instans, besluttet seg den 4. juni 2018 å kutte av den gordiske knuten. Åpenbart hadde man i Kreml, Beijing, New Delhi og Teheran forstått at EUs spill hadde gått galt, at det ikke forelå en utvei av det Trump hadde skapt ved å bryte atomavtalen som Iran kan nå gå ut av med æren i behold og starte sin anrikningen. Det var klart at USA med Israel og Saudi-Arabia, om man skulle se på dette fra Teheran, har seriøse planer om å gå til angrep på Iran før eller senere. Da trenger Iran atomvåpen for å hindre utenlandsk aggresjon mot seg.

https://www.independent.co.uk/news/worl ... 83076.html

Nå er anrikningsprosessen startet, men det er ennå i forberedelsesfasen så den kan tidsnok avbrytes. Dette kan tolkes som den siste sjansen før atomavtalen er ugjenkallelig droppet.

https://www.dn.no/nyheter/2018/06/04/19 ... tningkrise

Merkel hadde dessuten møtt Netanyahu, som nok en gang demonstrert sin respektløshet da han advarer henne om at Iran kan utløse en flyktningkrise i Midtøsten - uten å ta seg bryet om at det er et meget åpent sår for den tyske kansleren som mistet mye politisk tillit for sin impulsiviteten under flyktningkrisen i sommeren 2016 da Tyrkia åpnet alle slusene rett inn i Bulgaria og Hellas. Bunnen i forholdet mellom EU og Israel er ikke nådde, men fallet bare fortsetter. Tyskland og Frankrike opplever et sterkt israelsk press som ville ha vært uhørt om det ikke var for Trump-administrasjonen.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 1 och 0 gäst