Etter ISIS - Irak

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inlägg av Varulv » 19 nov 2017 00:54

Hariri dro som ventet til Frankrike, men det er observert at han måtte etterlatt sine to yngre sønner i Saudi-Arabia. Deretter kom det nyheter om at han vil reise til Beirut neste onsdag 22. november i forbindelse med landets nasjonaldag. Men bin Salman så ut til å ha en mystisk evne for å "omvende" folk, for da Macron dro til Riyadh, var han moderat anlagt mot Iran og deretter ikke villig til å tillate destabilisering, men på returen virker det som at han hadde blitt hypnotisert, han gikk sterkt ut mot Iran og deretter påtok seg Irans irritasjon. Noe som tyder på at Iran er blitt ganske overraskende over den uventede vendingen. Dermed er det bare Tyskland tilbake, og der har man langt mer fjellgrunn å stå på, som da utenriksminister i skarp tone kritiserte "eventyrpolitikk" omkring stabiliteten i Libanon. Iran føler at de er i ferd med å miste EU, smånasjonene som Norge er for svak i viljestyrke under en høyrepopulistisk bevegelse, Storbritannia er alvorlig svekket etter Brexit, Frankrike har fått en president som kan være mer lettpåvirkelig og vagere enn forventet - og kun Tyskland er tilbake.

Situasjonen i Midtøsten nærmere seg en FUBAR som i forveien mot utbruddet av Jemenkrigen.

http://www.independent.co.uk/voices/mid ... 60886.html

https://www.haaretz.com/israel-news/.premium-1.823326

http://www.middleeasteye.net/columns/is ... 1480846473

Netanyahu hadde i snart tolv år vært giret på krig mot Iran. Det sies at han fikk ikke medgang i kontakt med Putin, men det skyldes to faktum som hadde gjort russerne meget lunkestemt mot israelerne; for det første hadde den israelske statsministeren nektet å skale ned angrepene inn i Syria og deretter påtok seg irritasjon fra russerne som var innforstått med at man skulle respektere forståelsen om kun grenseland, for det andre hadde man i stor grad grepet inn i søndre Syria og siden søkt å sabotere de russiske forsøkene på DEZ. Putin må i slutten forholde seg til folkeretten og til sine interesser, og derfor hadde Lavrov fått lov til å publisere at de iranske styrkene oppholder seg i Syria på Assad-regimets invitasjon og dermed har et legitimt grunnlag for sin tilstedeværelse - mens USA ikke hadde den samme fordelen. Putin hadde skjønt at Netanyahus mål og handlinger ikke er i samsvar med Russlands interesser som først og fremst går ut på en retur til status quo. Han hadde blitt tvunget til å knytte sine alliansebånd med Iran, og kan ikke bare bryte disse uten videre. Den israelske statsministeren er for aggressiv, Erdogan hadde i det minst langt mer holdbare fiendebilder.

Bin Salman på sin side så til å nekte å innse faresignalene som oppstår overalt. Noe som briten Jack Straw understreket på da han mente situasjonen er så alvorlig, at Saudi-Arabia i virkeligheten er den som destabilisere Midtøsten.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inlägg av Varulv » 10 dec 2017 01:18

Etter flere uker med sondering og rekognosering overtok de irakiske regjeringsstyrkene praktisk talt hele ørkenområdet, og gjenreiste kontrollen over grensevegen fra nord til sør, interessant nok uten å få syn på SDF som åpenbart ikke hadde nådde riksgrensen.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/irak ... /24207075/

https://www.nettavisen.no/nyheter/iraks ... 97019.html

Abadi dermed erklært at krigen mot ISIS "mer eller mindre" har blitt vunnet, og at den er avsluttet. Selv om man samtidig har startet utrenskningsaksjoner for å røyke ut skjulte ISIS i flere steder i Diyala-provinsen. Det kunne ikke ha kommet tidsnok for statsministeren i Bagdad som hadde skjerpet tonen mot USA i det siste, ikke minst etter Trumps Jerusalem-anerkjennelsen. USA hadde regelrett stått i vegen for hans styrker fra å overta grenseovergangen til Syria, selv da Tyrkia hadde sikret grenseovergangen til Nord-Irak. (Offiseren som firet opp det irakiske flagget i Kirkuk var myrdet av uidentifiserte menn) Nå er det mulig for ham å legge økt press på amerikanerne, og kan dels tillatt sine iranskstøttede deler av PMU kommer med offentlige trusler i denne hensikten. Tillersons erklæringene hadde satt et støkk i Bagdad som realisert at de risikerer å bli trukket inn i en uønsket krig, og at man kan få en uvelkomne fremmed hær på egne grunn. Mye tyder på at amerikanerne hadde ført Bagdad bak lyset; istedenfor 5,262 soldater er det trolig dobbelt så mange. Noe som Abadi egentlig ikke hadde godkjent.

Dessuten virker det som at Abadi hadde konkludert med at man ikke kan normalisere forholdet med kurderne på lang tid, ettersom amerikanerne må først ryddes av vegen - noe som kan bare skje gjennom diplomati og delikate press ettersom man vil ha USA som alliert - og skal ha slått av oljeflyten til Tyrkia, all olje i Kirkuk vil dermed sendes inn i Iran. Han har begynt med å sette Kurdistan under en økonomisk blokade ettersom kurderne ikke hadde vist seg villig til å akseptere irakisk autoritet, en høyesterettsavgjørelse som annullerte folkeavstemningen og dens resultat har blitt bortvist av kurderne.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inlägg av Varulv » 30 dec 2017 20:25

Trump-administrasjonen vil ikke betale for gjenreisningen av Irak, noe som har kommet som en meget stor skuffelse for Bagdad - og ikke minst for Vesten selv. Det tyder da på at man heller vil ikke betale for noe som helst i de krigsherjede landene i Libya, Syria og Irak hvor disses maktinngrep hadde fulgt til omfattende og katastrofale ødeleggelser.

https://www.militarytimes.com/flashpoin ... Y0.twitter

Dette er ikke lovende, spesielt ikke for de vestlige interesser. Saudi-Arabia står foran en meget turbulent tid og er for farlig å stole på med tanke på at det er disses Olje-Islam politikk som hadde skapt sjia-sunni motsetninger, al-Qaidas gjenfødsel og ISIS`s eksistens. Ved å nekte å ta en del av ansvaret for å bygge opp Irak etter ISIS har Trump regelrett vist at man ikke er en pålitelig alliert i øyne på mesteparten av verden som vil ha amerikansk assistanse i krisetid.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inlägg av Varulv » 07 maj 2018 23:35

Det er nå bare få dager til den viktigste datoen i Iraks historie i de siste årer, når parlamentsvalget vil finne sted den 12. mai 2018.

https://en.wikipedia.org/wiki/Iraqi_par ... tion,_2018

https://tcf.org/content/report/washingt ... -al-abadi/ (god artikkel!)

Fra et rent pragmatisk synspunkt er en fortsettelse av Abadis rolle som statsminister i Bagdad det beste valget for det irakiske folket og staten ettersom han først og fremst er kjent for sine pragmatiske og balanserte holdningene hvor man vil ha en balansepolitikk for å bringe til ro de sekteriske spenningene, skape en irakisk nasjonalbevissthet og styrker Irak som en viktig aktør i Midtøsten. Hans temperatur, sans for å balansere ulike hensyn mot hverandre uten å miste helhetssynet og en langsiktig pragmatisme ment at hvis Obama var i stand til å stille til gjenvalg i 2016, ville den amerikanske presidenten elsket ham som sin sønn bokstavelig talt. Abadi var tross alt en av Obamas beste investeringene i Irak, ved å presse ham inn som en samlingsfrontfigur i kampen mot ISIS. Men han har demonstrert urovekkende tendenser i sine anstrengelsene om å gi Irak selvstendighet, ved at man vil bli venn med enhver istedenfor å ta opp en avventende stilling som normalt. Gang på gang hadde han gitt etter for amerikansk press og skapt sikkerhetspolitiske komplikasjoner omkring ISIS og kommet på kanten med Iran og sine politiske allierte. Han hadde feilbedømte den irakiskkurdiske selvstendighetsbevegelsens besluttsomheten og det hadde nesten kostet ham enhver. Hans strategi om å lokke til seg pengesterke allierte og holde på USA for å garantere Iraks fremtid strandert mot amerikansk arroganse og enerådighet som kom fram gjennom Trump og bin Salmans anti-Iran politikk, og vist så langt ikke anlegg for å lære av sine feilene. Iran så ikke noe grunn for å kvitte seg med ham ettersom Maliki hadde sviktet disses tillit i 2014 da han ikke var lyttebart for disses råd, men de er ikke lite irritert for Abadis handlingslammelse når noe går galt, som skyldes hans manglende politiske erfaring. Allerede i 2015 oppdaget observatører at Abadi er en ganske lite produktiv statsminister hvis verdien lå i balansekunstpolitikk, som ofte er uten visjoner eller langsiktighet i sine betraktninger.

Da får man bare håper på at Abadi er i stand til å lære og at han vil gå inn for en mer selvstendig rolle hvor man ikke skulle være altfor ettergivende som sett i sommeren 2017 da man stolt på USA bare for å bli reddet av Iran under Kirkuk-krisen. Hans produktivitet kan improviseres, til dette trenger han en fungerende regjering og et parlament som kan gi et nivå av stabilitet, selv hvis Maliki skulle ende opp med å bli opposisjonsleder i slutten. Maliki er mer Iran-vennlig og dessuten ikke villig til å akseptere tull og tøys fra USA som Abadi hadde vært, så om han blir gjenvalgt eller - mer sannsynlig få mye mer en viktig politisk rolle enn nå - vil han sannsynlig gå inn for å motarbeide amerikanske interesser uten å sette over styre Iraks interesser, han hadde tross alt blitt kraftig irettesatt av sine politiske venner og Iran for sin rolle i årene 2011-2014 da man rotet det til med den sunniarabiske opposisjonen selv om han hadde rett i at de var sterkt overrepresentert - et poeng som nå er allment akseptert i dagen.

Ingen oppegående er interessant i den meget farlige populisten og urokråkeren Muqtada al-Sadr, som dessverre hadde fått meget sterk innflytelse i den store fattige sjiamuslimske befolkningen, spesielt i Basra og Bagdad, og som er kjent som en av de meste skamløseste opportunistene som ikke hadde vært sett siden Milosevics dager i 1985-1992 i tidlige Jugoslavia. Dermed har han sterk politisk slagkraft som Abadi og Maliki ikke kunne ignorerer, men det er kjent at USA og Iran er enig om en eneste ting i Irak; de misliker ham meget intenst. Iranerne stolt ikke på en slik opportunist selv etter deres egne standarder, og har støttet ham fra seg, mens amerikanerne husket godt at han var en hensynsløs terrorist som sto bak drap på flere tusen i 2003-2008, og for en motstandsfront som drepte flere hundre amerikanske soldater. Uvitenhet og sekterisk fiendtlighet er stikkord bak al-Saqr som praktisk talt har null tillit hos sunniaraberne, kurderne og de liberale sjiamuslimske sjiktene, som hadde blitt de mange ansiktsløse protestenes leder - som i virkeligheten kom fra alle kanter uten å ha noe felles, i sin motstand mot det politiske systemet som har til dels seriøse mangler, men som har vist seg levedyktig.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inlägg av Varulv » 13 maj 2018 12:07

Det irakiske valget ble avsluttet om aften den 12. mai, og opptellingen startet, resultatet vil bli kunngjort senest 14. mai. Så langt har man data om at 44,52 % deltar i valget. Det er 10,8 mill. av 24,5 mill. Det betyr da at utfallet vil bli helt åpent. Det som er svært overraskende, er at bare 20 % i Bagdad lot til å avgi sine stemmer fordi mange ikke ville stemme på noe de ment er et korrupt politisk system. Det har vært påstått av sekteriske medier at sunnimuslimer uteblir, men i virkeligheten så det ut til å ha sterke regionale forskjeller ettersom sunnimuslimer i Niniveh-provinsen deltok sterkt mens andre helt uteblir i andre provinser. Det samme med sjiamuslimene. Dessuten hadde Abadi gjort en feil, det var innført portforbud under avstemningen for å hindre terroristangrep slik at mange måtte gå til fots under overvåkning - og stemmelokalene var ofte ikke tilgjengelig. Her hadde sikkerhetsbehovet saboterte valgsystemet.

Abadi leder, men det er meget skremmende at den farlige islamisten al-Sadr (hvorfor allierte kommunistene seg med ham?!!) følger like etter. Det kan være mulig at al-Maliki og al-Amiri er sterkt tilbake i større grad enn ventet. USA vil se at Abadi vinner, men de vil egentlig foretrekker Maliki eller Amiri ettersom al-Sadr er uberegnelig og dypt foraktet i amerikanske kretser ettersom han sto bak drap på flere hundre amerikanske soldater under okkupasjonen i en komplett meningsløs kamp. Selv Iran er enig med USA på dette, bare Saudi-Arabia så ut til å gi støtte til al-Sadr som er i virkeligheten en populist i Trump-klasse.

https://www.reuters.com/article/us-iraq ... SKCN1IE091

Men på nytt er det trøbbel i Kirkuk-regionen, hvor kurdisk rivalisering på nytt dukket opp slik at det oppsto problemer, samtidig som turkmenerne og kurderne på nytt kom i sammenstøter med hverandre. Dermed måtte guvernøren beordre gjenopptelling av stemmene for å roe ned gemyttene mens det blir erklært portforbud i provinsen. I Sulemaniyah brøt det ut åpen strid mellom PUK og Gorran over anklager om valgfusk. Disse episodene bare avslørt at kurderne egentlig er lik kapabelt som sørsudanere for å skape sin stat - lik null.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inlägg av Varulv » 14 maj 2018 07:52

Det verste tenkelige scenarioet kan ha hendt! Det er ikke lenge til valgresultatene offentliggjøres, men mye tyder på at Abadi har tapt sammen med Maliki, han har kommet på tredjeplassen etter al-Amiri - og al-Sadr. Dette kom som et stort sjokk som må tyder på at altfor mange hadde uteblitt fra å stemme, og at altfor mange som protesterte mot det politiske systemet uten å være enig om hva som skulle erstatte det - hadde stemt på en enslig kandidat som er det verste valget for Irak; Moqtaba al-Sadr. Nesten samtidige stemmer i Bagdad gikk til al-Sadr.

http://www.bbc.com/news/world-middle-east-44104600

https://edition.cnn.com/2018/05/14/midd ... index.html

https://www.smh.com.au/world/middle-eas ... 4zf4u.html

Verken USA eller Iran har vunnet på dette, istedenfor kan bin Salman ha tatt storslem ved å støtte al-Sadr som har usedvanlige dårlige meritter på seg - så dårlig, i fakta, at det er svært vanskelig å forstå hvordan han kunne ha fått støtte av sekulære partier, protestbevegelser og bedrevitende som ser ikke ut til å ha forstått at dette er en opportunist av den verste sorten. Mange som hadde uteblitt kan angrer meget sterkt på dette fordi de hadde ikke forstått viktigheten av valget for den nære fremtiden, og kan ha ignorerte betydeligheten USAs aggresjon mot Iran vil ha for det irakiske folket som ikke ønsket mer krig. Al-Sadr er kjent for å ignorere slike ønsker da han var militsleder for en av de verste terroristorganisasjonene som sto bak drap på flere tusen og å ha fordrevet flere millioner. Nå er han i stand til å manipulere det politiske landskapet som har blitt enda mer fragmentert enn tidlig. Og her hadde ayatollah al-Sistani mye å svare for seg; han hadde sviktet Abadi og sine politiske venner ved å oppmuntre velgerne til å stemme for å "skifte ut det gamle" - al-mujarab la eujarab - "Han som hadde forsøkt, skulle ikke forsøke på nytt". Uten å realisere at et parlamentssystem forutser en varighet som gir stabilitet. Dette vant al-Sadr på.

Det virker som at velgerne som uteblir, ikke realisere at regjeringen de ønsket skulle rette på manglene, vil bli feiet bort og erstattet med noe helt nytt. Selv om 79 % vil ha Abadi som statsminister, har de samtidig gjort det umulig for ham å fortsette regjeringsmandatet ettersom det vil være al-Sadr og al-Amiri som vil ha bestemmelseskraften. Abadi vil bli en "lame duck" om han skulle fortsette, maktløst i sin kontor, og dette er noe som ikke anbefales fordi regjeringmakten vil bli alvorlig svekket.

For første gang har en islamist kommet til maktens korridorer i Iraks historie. Det gjenstår å se hva som vil skje, men det er ikke lovende for samtidige parter, inkludert det irakiske folket. Iran kan fremdeles ha sterk innflytelse, men al-Sadr kan bli nesten uhåndterlig for dem.

edit:

Her er resultatet;

al-Sadr (Sairoun): 55 seter
al-Amiri (Fatah): 48 seter
al-Abadi (Seier): 42 seter
al-Maliki (al-Qānūn): 25 seter
al-Hakim (al-Watani): 18 seter

Det er 329 seter, så det må danne en koalisjonsregjering i løpet av 90 dager. For Abadi var dette intet mindre enn en katastrofe fordi selv om han er populært, virker det som at velgerne flest ikke evnet å forstå hva valg innbar når man protestere ved å utebli og forvente at den stående regjeringen vil ta note av dette. For en ny regjering er nå nødvendig. For USA er det heller ikke godt, man har sitt håp på Abadi mens man er svært dypt skeptisk mot Saudi-Arabias satsing på al-Sadr. Det er nå helt umulig å unngå al-Sadr som har tatt til orde for å kaste Iran ut - uten å realisere at det kan betyr åpen sjiamuslimsk konflikt. For al-Amiri som har militant bakgrunn og al-Maliki til sammen har 73 seter, mens Abadi har en iranvennlig tone i sin seieralliansen - dermed er det 114 seter mot "bare" 55 for al-Sadr.

Hvis de iranvennlige og iranallierte kreftene vil holde al-Sadr vekk fordi man med rette frykte et oppbrudd i det politiske systemet ettersom Sairoun-alliansen har to parti som vil fremme strukturelle endringer, den populistislamistiske bevegelsen (Ahmadinejad var en slik, noe som ikke hadde gode følger for Iran) og det kommunistiske partiet - må de går sammen, og finner allierte i småpartiene. Her kan Abadi spille en meget viktig rolle, men da må han vender seg sterkt til Iran, og dermed gjør seg sårbar for USAs aggresjon. Kanskje løsningen på dette kan være Allawi som leder al-Wataniya partiblokken, som har 21 seter. Men KDP som Bagdad har et meget problematisk forhold med, har 20 seter så de to småpartiene kan konkurrerer om å bli på vektskålen.

Men det betyr at faren for politisk ustabilitet vil mangedoble seg.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inlägg av Varulv » 20 maj 2018 19:32

USA og Iran er i mild forvirring mens araberstatene håper på det beste etter Sadr vant og kunne gå leende hele veien til banken mens Abadis fremtid som statsminister er svært usikkert. Forhandlingene er i gang, og det er svært usikkert fordi alle kortene man hadde har blitt kastet så et nytt kortstokk må hentes fram. USA og Iran har sendt sine representanter til Bagdad, og nok en gang må Suleimani fra IRGC-QF motvillig samarbeide med sitt amerikanske motstykke. Nå ser det ut at begge rivaler vil satse på Abadi for å tvinge Sadr på retrett, ettersom de må ha en koalisjonsregjering med støtte fra minst 165 seter i parlamentet. Sadr hadde på sin side gitt forskjellige signaler som gjør venn og fiende lettere forvirret om hans skiftende hensikter.

https://www.al-monitor.com/pulse/origin ... -iran.html

https://www.cnbc.com/2018/05/20/iraqs-a ... -iran.html

I det minst er det en god nyhet; Sadr er ikke mer vennligstemt mot (kommunistene er på hans side) USA enn mot Iran, og så ut til å foretrekke å komme iranske interessekrefter i møte under forhandlingene selv om han er helt klart mot ideen om å samarbeide med Maliki (som slo ned Sadrs opprør i Basra i 2009) og Fatah-blokken. Siden 14. mai hadde Suleimani vært i langvarige samtaler med samtidige parter, og til å begynne med ville man danne en fellesblokk for å frarøve Sadr flertallsfordelen ved å være størst på parlamentet med 54 seter. Dermed kom kurderne inn i bildet, de hadde ikke glemt at Suleimani er svært viktig i irakisk politikk - og man vet at KDP som er den største vinneren blant de kurdiske partiene, hadde fått løfter om å kvitte seg med Abadi om muligheten byr seg. Nå har kurderne sjansen til å avgjøre på vektskålen. Iran kan i slutten akseptere Sadr, om de kunne bringe fram kontrollmekanismer på ham, og de er egentlig ikke mot ønskene om at Irak skulle bli sterkt selvstendig, de hadde lært gjennom Maliki, Obama og Abadi at Irak ikke kan holdes ned. Dessuten har man i Teheran innsett at de trenger allierte i araberstatene, og Irak var allerede tiltenkt en viktig rolle i dette.

Og Sadr har i hvert falt ikke et dårlig forhold med Abadi, det kan bli lovende, selv om utfallet er svært usikkert.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inlägg av Varulv » 12 jun 2018 01:13

Det hadde vært anklager om valgfusk først og fremst på kurdisk hold, men det var i den 6. juni observert at Iraks nasjonalforsamling valgt å ta disse til følge og dermed beordre en omtelling av samtidige stemmer over hele landet. Valgkommisjonen får sparken. Dette er en overraskende vending i det politiske spillet, det er 11 millioner stemmer som må telles på nytt, og vedtaket var kontroversielt, 173 av 328 representanter hadde stemt for dette. Dette hendt etter statsminister Abadi lagt ned et forlag for omtelling.

https://www.dn.no/nyheter/2018/06/06/17 ... m-valgfusk

https://www.middleeastmonitor.com/20180 ... nitiative/

https://www.al-monitor.com/pulse/origin ... istan.html

I mellomtiden hadde Sadr kommet i trøbbel etter en eksplosjonsulykke i Sadr-byen i Bagdad, en moske ble sprengt i filler som lagt et kvartal i ruiner, hvor 18 var drept og andre 38 skadet - det vist seg at moskeen hadde fungert som ammunisjonsdepot for en lokalmilits (Sarya al-Salam, "SS") som trolig er under kontroll av Sadr, som straks kom ut og forlangte ro i sine tilhengernes rekker. Ulykken, som kan skyldes sabotasje, har avslørt at han ikke var sannfullt, og at det er militsgrupper som ikke hadde fulgt PMU-kodeksen som var nedfestet av Abadi.

Omtellingen betyr at valgresultatene ikke er lenge gyldig, dermed er man på bar grunn på nytt.

https://www.aljazeera.com/news/2018/06/ ... 57131.html

Og enda verre blir det da en bygning som rommet stemmebokser med de manuelle stemmer fra al-Rusafa distriktet i Bagdad kom i brann den 10. juni. Skadeomfatningen var ikke kjent fordi myndighetene var raskt med å hemmeligholde detaljene, men mye tyder på at samtidige stemmebokser i den ene av de tre varelokaler var brent opp. I den neste dagen ble det avslørt at halvparten av stemmeboksene for hele hovedstaden kan ha gått tapt fordi bygningen som rommet disse er helt nedbrent.

Brannen kan betyr at valgresultatet i Bagdad simpelt er gått opp i røyk, noe som kommer til å ramme Sadr meget sterkt ettersom det var der han har sine kjernevelgerne. Omtellingen går svært tregt og lite effektiv fordi valgkommisjonen som var forkastet, ikke har blitt erstattet slik at man må organisere omtellingsprosessen helt på bunnen. Det er ikke mulig å gjennomføre et omvalg fordi det er liten politisk vilje, ettersom representantene i nasjonalforsamlingen er sterkt motivert for å ikke la valgresultatet bli stående ettersom mange risikerer å bli kastet ut for godt mens andre er svekket på sin legitimitet. Sadr dermed kom med vage trusler om borgerkrig.

Det minner om valget i mars 2010, da Maliki utnyttet anklagene om valgfusk selv om disse var rettet mot ham, for å redusere legitimiteten bak valgresultatet som gav Allawi majoritetsrollen med 24,7 % , litt mer enn Maliki, og dermed utløse flere måneder med uroligheter som ledet til at USA valgt å støtte den sittende statsministeren. Allawi måtte kapitulere, og lot nasjonalforsamlingen gi Maliki regjeringsmandatet. I ettertiden er det ansett for å være en grov feil av både Iran og USA, ettersom Maliki underminerte samholdet i Irak som så åpnet opp for sunnimuslimske misnøye som glir over i åpen krig da ISIS invaderte fra Syria i året 2014.

https://www.washingtontimes.com/news/20 ... ainstream/

Den gang var Sadr den direkte årsaken til det fatale valget om å la Maliki fortsette, og nå ser det ut at man også har sluttet rekkene om å hindre Sadr fra å komme til regjeringskorridorene. Eksplosjonsulykken, omtellingen og den påsatte brannen går inn i et mønster hvor man vil sabotere valgresultatenes politiske verdi for å åpne opp for en fortsettelse av Abadi-regjeringen. Abadi selv oppfører seg som hvis man ikke skulle gå av til fordel for andre på kort varsel.

I nord, i ly av kaoset i Bagdad, hadde Erdogan grepet sjansen og lansert en storoffensiv over grensen for en uke siden, og i 11. juni skal de tyrkiske styrkene ha gått over 30 km dypt inn i nabolandet for å bryte seg gjennom til Qandil-regionen som rommet de største og viktigste PKK-baser. Det kan ha hendt i samarbeid med Iran som samtidig har lansert en offensiv mot den iranskkurdiske PJAK som er datterselskap av PKK. Den tyrkiske offensiven er på det som het "Xuakurk" like over grensen fra Hakkari-provinsen rett sør for den iranske storbyen Urmia, som er under kontroll av Barzani og hans KDP, som er i skarp konflikt med PUK, det irakiske svaret på PKK. De har nådde tettstedet Mawan og er ikke langt fra Choman, hvor en dalføre utgjør grensen mot de strategiske viktige Qandil-fjellene.

PKK er på full retrett; folkeavstemningen og Abadis Kirkuk-offensiv hadde ødelagt organisasjonens alliansenettverket som med ett var blitt blåst bort, Bagdad har brutt med dem, Iran har retirert fra dem også i Syria, i Syria hadde amerikanske overreaksjoner og feilvurderinger i 2016-2017 fulgt til at Putin vendt seg bort. Erdogan har fått en enestående sjanse han trenger så sårt, de tyrkiske styrkene hadde aldri klart å tvinge seg så dypt inn i Irak mot Irans grenser fordi Bagdad og Teheran hadde motstått dette. Nå har han trolig klarsignalet, ikke minst ettersom Barzani og Iran hadde sluttet fred med hverandre. Barzani hadde utvilsomt følt etter den meget turbulente vinteren 2017-18 da man var på kanten av borgerkrig, at tidspunktet for å ødelegge PUK kan være kommet. PKK har blitt internasjonalt isolert, ved å støtte seg på USA har man gjort en feil; nemlig at USA ikke er interessant å holde på disse som venner.

Om Erdogan får det han vil - Afrin var en uventet suksess mot alle odds - kan PKKs tid i Nord-Irak være talt.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inlägg av Varulv » 19 jun 2018 16:35

Situasjonen har blitt meget farlig for sikkerhetssituasjonen i Irak. Det er registrert at ISIS hadde tatt fordel av den mystiske støtten disse hadde fått gjennom al-Tanf inn i Syria, for å forsterke sin aktivitet innenfor de vestre deler av Irak, og det blir klart at det er oppstått gap gjennom grenseforsvaret for å smugle inn menn og våpen. I de siste uker har det vært en meget markant økning i antall voldsepisoder helt fram til Kirkuk, og det merkes at ISIS har gjenopptatt sine konvoikjøring over ørkenslettene i Anbar-provinsen, for å flytte seg mot sine objekter. Lokalsamfunn infiltreres selv om ISIS-sympatisører daglig myrdes av rasende sivilister som gjerne tok loven i egne hender. Det har så fulgt til represalier som da sju menn som gjestet sau var bortført og massakrert. Og på vestlig hold er det en voksende mistro som oppstår fordi det ser ut at krigsinnsatsen utsettes for sabotasje og mikromangering på en måte at man mistet det strategiske overblikket. Dette styrket ISIS, som nå er ved å returnere til nye høyder man ikke hadde siden desember 2017. Det er noe muttens som foregår, og dette preget de fleste involverte på alle steder.

https://www.al-monitor.com/pulse/conten ... ct-is.html

I mellomtiden manøvrerte den opportunistiske Sadr seg i det politiske landskapet som er helt åpnet nå som valget ikke lenge spiller noe rolle, og hadde den 14. juni innledet seg på en allianse mellom Sairoun og al-Amiris Fatah, hvor man vil deretter skjøvet al-Maliki med hans al-Qanun helt ut i kulden. Dette skal ha gjort kommunistpartiet (ICP) oppbrakt, og det merkes at sekulære som hadde gitt sin støtte til Sadr, innså nå hva slags personlighet som bor i den uberegnelige populisten. ICP valgt å fortsette, men kadrene er ved å miste troen på partiledelsen og folkestøtten hadde blitt svekket. For de kunne se at ICP hadde valgt å la sine prinsippene faller bort (som med FRP i Norge - som nå er upopulært for sin avgiftspolitikk som har gått altfor langt i det siste, FRP var anti-avgift i fortiden) for å ta en del av makten. Uansett har den nye alliansen avslørt at Sadr ikke vil dytte Iran fra seg, og tross alt er tapet av al-Maliki en pris både Teheran og Baghdad er villig til å betale.

https://www.al-monitor.com/pulse/origin ... -iran.html

Sadr hadde valgt å berolige stemningen etter Abadi tvunget gjennom gjenopptellingen som nå er blitt en ikke-sak etter brannen i Baghdad, og dermed oppsøkte al-Amiri som er svært bevisst på den iranske forlangelsen om at det skal herske ro og orden innenfor politikken i Irak. Men selv han kunne ikke ignorere en potensiell reversering av den iranske innflytelsen, og dette er Sadr meget klart over, samtidig som han er likedan klart over at USAs voksende troløshet internasjonalt sett kan utgjør en trussel mot ham som en gammel fiende. De to blokkene dermed vil unngå en utvikling hvor Abadi kunne våge å ta sjansen for å annullere valget gjennom høyesteretten som har tatt opp saken omkring gyldigheten bak valget som var farseaktig hvor velgerne ikke forsto hvilken ansvar disse var gitt. Aktuelt virker det som at kurderne så hvor det går, og med Irans hjelp har KDP og PUK som misliker hverandre, gått sammen om å gi støtte til Sadr-Amiri alliansen.

https://thearabweekly.com/iraqs-al-sadr ... aud-crisis

Hvis alliansen vokser til 150 seter med KDP og PUK, vil man dermed ta majoritetsposisjonen i det dype splittede landskapet og tiltvinge seg andre aktører som vil være med på å vinne. Dette hadde Abadi reagert på, han hadde invitert Sadr til samtaler om en potensiell regjeringsdanning, men ved å tilsidesette valgresultatet, satt Sairoun under seriøs risiko og hentet fram virkemidler som provoserte Sadrs tilhengere hadde man trolig oppbrukt mye av sin troverdigheten. Dermed vil Sadr ikke akseptere samtaler med Abadi med det første. Sadr som hadde i begynnelsen følt seg framover mot Abadi da man først luftet muligheten om en Abadi-Sadr allianse, blant annet om Abadi skulle bryte med sitt parti som al-Maliki også er medlem i, må ha følt den 12. juni at en allianse ikke er mulig. Dermed vendt Sadr seg mot al-Amiri. Og ettersom det ment at Sadr har gått inn i Suleimanis sfære, kan kurderne dermed går inn for å tvinge ut Abadi. De har ikke tilgitt ham for sin politikk i året 2017.

https://www.telegraph.co.uk/news/2018/0 ... s-deepens/

I mellomtiden er Tyrkia og Irak i hverandres strup, for tyrkerne hadde gjort alvor av sine hensikter om å demme opp vann på flodene Tigris og Eufrat, så det er oppstått en vannkrise. Dette rammet spesielt irakiskkurderne som opplevd vannmangel, tørke, fiskedød og mye annet etter Iisu-dammen var åpent, og det hendt likedan i Iran da elven Zab også blir oppdemmet. Det er seriøs vannmangel i Tyrkia, Iran og Irak fordi det er for liten vintersnø og mindre nedbør enn normalt, samtidig som strømbehovet har fulgt til flere damprosjekter som ikke tok høyden for de klimatiske forholdene. Ifølge myndighetene hadde Mosul-damanlegget bare 50 % av den vanlige vanntilstrømningen. Dette har siden fulgt til forviklinger i forbindelse med den tyrkiske bakkeoffensiven mot PKK i Qandil-regionen. Abadi tar avstand fra offensiven, men dette hadde hendt med Irans tillatelse og KDP-partiets godkjenning. For tyrkerne ville ikke ha avansert så dypt uten kurdisk støtte fra KDP.

https://oilprice.com/Geopolitics/Middle ... Grows.html

Irans innflytelse har overlevd det verste etter valget. Sadr har trolig tatt sitt valg, og deretter demonstrert hvor sterk den er i Irak, hvor det er en bred enighet selv blant iranfiendtlige krefter om at Teheran er ikke noe man burde overse i det politiske spillet. Brannen og Abadis oppførsel hadde fulgt til at Suleimani og Khameneis sønn Mojtaba Khamenei dro til Bagdad hvor de siden innledet viktige samtaler med alle parter med klar unntak - spesielt Abadi. Trolig vil det bli skapt en sjiamuslimsk-kurdisk allianse med formålet om å fjerne Abadi fra makten, og for dette har USA svært lite å gjøre ovenfor. Maliki er dyttet ut i kulden, men ingen er interessant på ideen om å la han står helt der ute fordi Sadr er også i kontakt med Allawi og Hakim som meldt sin interesse - og da er Maliki ikke mulig å gå utenom.

Sadr er i ferd med å vinne det politiske spillet, for hvis en koalisjon oppstår mellom Sairoun, Fatah og Watani - vil man ha 141 seter, for å komme seg over vippepunktet må man ha 165 seter. Dermed må man enten ta inn Maliki med 25 seter eller kurderne - spesielt KDP som har like mange seter. Og mye talt for at kurderne vil få rollen som blyloddet i vektskålen om Abadis fremtid som statsminister. Da trenger man bare å finne den rette kompromissperson for statsministerposten som Sadr ikke vil røre.

Det var åpenbart et alvorlig feilskritt av Abadi for å be om å tilsidesette parlamentsvalgets resultater, for det kan ha kostet ham den viktige statsministerposten og den politiske karrieren. Nå er valgdeltagerne som hadde gjort det bedre enn forventet, opptatt med å avverge en fortsettelse av Abadi-regjeringen som kan skje om høyesteretten som slett ikke er politisk uavhengig, skulle annullere valget. For å redde valgresultatet og for å bevare det nye politiske landskapet som hadde oppstått, må man kaste ut Abadi.

Användarvisningsbild
Markus Holst
Redaktionen
Inlägg: 4441
Blev medlem: 04 sep 2006 14:28
Ort: Västergötland

Re: Etter ISIS - Irak

Inlägg av Markus Holst » 19 jun 2018 19:19

Tråden låst. Inläggen är rapporter om dagsläget blandat med politiska kommentarer. På Skalman diskuterar vi nutiden i historiens ljus. Direktrapporter finns det andra plattformar för.